F. markerte seg først som grafiker med litografier og en serie trestikk hvor han med inngående realisme skildret mennesker og deres aller nærmeste omgivelser. I løpet av 1979 og 1980 har han i stadig sterkere grad gjort seg gjeldende også som maler. Typisk for F. både som grafiker og maler er at han synes å gå tett innpå motivet for å finne fram til karakteristiske detaljer som så trekkes fram og gjøres til hovedsak. Foruten slitte og markerte menneskeansikter har han som få andre i sin generasjon også skildret skjønnheten i avskallet murpuss og gamle, slitte leiegårder. I likhet med sin lærer Reidar Aulie, forener F. en sosialkritisk realisme med varm menneskelighet.