Faktaboks

Christopher Hendrichsen Ridder
Død
1695, Christiania (Fredrikstad?)

"Ærlig og Kunstrig Mand Chr. Ridder Bilthugger waanhaftig i Christiania" nevnes første gang i kirkeregnskaper i 1650-årene, og fra 1660-årene som Christianias privilegerte bilthugger etter Johan Reinholdt, og den ledende skikkelse i østnorsk bruskbarokk. Dokumenterte arbeider av R. er bare funnet utenbys, men R. har antagelig vært mester for en hel del av barokk-plastikken i Christiania fra denne tid. R.s arbeider har en tung, robust og storlaten stil, vegetabilsk preget med sterke relieffvirkninger, arkitektonisk oppbygning, etter hvert med manieristiske trekk. Som forlegg benyttet han stikk. Produksjonen er noe uensartet, forklarlig kanskje pga. bruken av lærlinger og svenner, men alle arbeider preges likevel av en enhetlig stil.

I 1660-årene utførte R. arbeider i flere Romerikskirker. I Fet kirke en prekestol en "Nye Fundt av Smuch Billedsniderarbeide", og antagelig epitafiet over sogneprest J. W. Theiste og en innskrift-tavle som var gave fra kunstneren. Altertavlen i Skedsmo kirke er et dokumentert arbeide. Prekestolen i Eidsberg har initialene "CR.", mens stiltrekk er grunnlaget for attribuering av andre arbeider fra 1690-årene. I Skedsmo og Fet kirker tok R. opp motiver fra blomsterbarokken og laurbærkransen fra klassisk barokk. Her fins også R.s spesielle "signatur", de rundkinnede og storøyde englehermer, og bruskverkets grove tverrsnitt med den lett utvidede runding i hver side. R.s hovedverk er inventaret til Brevik kirke, laget etter kontrakt med byens borgere året etter at han hadde fullført utsmykkingen av Risør kirke. Han laget prekestol, korgitter, døpefont, altertavle og statuer, nå spredt i museer og i privat eie. Altertavlen som er i tre etasjer med Kristi lidelseshistorie som motiv, har en rikdom av sidenisjer, vinger, statuer, figurrelieffer, brusk- og fruktornamentikk, englehoder, vrengemasker og kraftige fremspring av søyler og gesimser. De fire gammeltestamentlige skikkelsene i halv legemsstørrelse, som bærer korskillet, gir det beste inntrykket av R.s mesterskap. Mens hans tidligere figurer er korte og plumpe, er disse høyreiste og uttrykksfulle, og har med sine kraftige kontrapostvirkninger en manieristisk eleganse. Det er grunner til å anta at R. har utført forlegg til jernovnskulptur. En rekke ovner med bibelske motiver, kongeportretter og -monogrammer og heraldikk (bl.a. Norsk Folkemuseum, De Sandvigske Samlinger, Lillehammer, Glomdalsmuseum) viser R.s velkjente stil. Mest interessante er realistiske motiver fra bergverksmiljø. R. var oldermann i snekkerlauet i 30 år. Han døde som en holden og aktet mann. Lars Sivertsen, Svend Haldvorsen, Tobias Werner, Gert Isaksen, Hans Swendsen, Olle Olsen og hans egen sønn Christopher har vært blant hans svenner og lærlinger.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Dokumenterte arbeider i følgende kirker: Risør (før 1674)
  • Brevik (1675, brent 1960, altertavle Norsk Folkemuseum, museer og privat eie)
  • Fet (1684)
  • Skedsmo (1694)
  • Arbeider tilskrevet R. i følgende kirker: Enebakk
  • Epitafium, Fet
  • Vatnås (1665)
  • Strømsø
  • Holmestrand
  • Eidsberg

Litteratur

  • Fett, H., Bilthuggere i Christiania, (Kristiania, 1903
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1927, register bd. 2, s. 678
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, register bd. 2, s. 310
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 433
  • Christie, S., Christie, H., Akershus, Norges kirker, Oslo, 1969, register bd. 2, s. 409
  • Kunst og Haandverk. Festskrift til Johan Bøgh, Oslo, 1973
  • Christie, S., Den lutherske ikonografi i Norge, Oslo, 1973, register bd. 2, s. 262
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1974, bd. 16, s. 331
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 8, s. 752
  • Christie, S., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 3, s. 204–06 (ill.), 267, 289 (ill.), 290
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 13

Arkivalia

  • Revold, R., Bilthuggerkunsten i Oslo, Universitetet i Oslo, 1947, s. 63–75, magistergradsavhandling