I 1778 ble D. sendt til København og kom inn ved kunstak., hvor han gjorde så betydelige fremskritt at han allerede i 1780 vant den lille sølvmedalje.
D. synes på et tidlig tidspunkt å ha gått inn for miniatyrmaleriet. Etter akademitiden har han vendt hjem, og i 1782 finner vi ham i Christiania, hvor han averterer i Norske Intelligenz-Sedler at han som "Migniatur- og Pastill-Portrait-Mahler" utfører portretter. Det heter da at han skal forlate byen, men dermed forsvinner han for oss, inntil han i 1786 dukker opp som elev av kunstak. i Paris.
D.s dyktighet fører ham inn i tidens kunstnerverden. Som så mange kunstnere nyter han kongelig bevågenhet. Allerede i København må han ha lært å kjenne miniatyrmaleren Cornelius Høyer og dennes venn grev Jørgen Scheel. Han protesjeres i Paris av en så sentral skikkelse som kobberstikkeren J.G. Wille og får sitt stipendium utbetalt gjennom professor H. Treschow. D. arbeidet for enkehertuginnen av Sachen Weimar, og han har muligens truffet Goethe i Roma. I biografien over den tyske maleren Philipp Hackert skriver Goethe et lite kapittel om ham og en miniatyrmaler ved navn "Ram". Alt taler for at det er D. det er tale om. Navnet "Deram" kan muligens oppfattes som en forfransking av von Dram og kunne lett bli tolket som De Ram. D. og sju neapolitanske malere klaget til Hackert over at Capo di Montes galleri i Caserta var blitt stengt, så de ikke kunne kopiere. De ville oppsøke kongen av Napoli med en petisjon. Men Hackert frarådet dem å gå samlet, da kongen var oppskremt av revolusjonen i Frankrike. Han foreslo at D. som kongen kjente, skulle gå alene. Både D. og senere Hackert henvendte seg til kongen, og galleriet ble åpnet igjen.
D. var imidlertid så uheldig å bli angrepet av en febersykdom på reisen fra Roma til Napoli, og han døde ikke lenge etter. Han ble begravd i Napoli omkring 1. september 1789.
D. har tydeligvis utført portretter i både olje, pastell og miniatyrmaleri. Når det gjelder det siste står han i sterkt avhengighetsforhold til den danske miniatyrmaleren C. Høyer, som var sekretær ved kunstak. på Charlottenborg i København. Høyer som var tidens betydeligste danske miniatyrist, hadde gjennomgått utviklingen fra rokokkoens pointilistiske, kornede stil til en friere malerisk behandling. Det er denne siste D. adopterer. Som sine forbilder brukte han elfenben som malegrunn, og viste stor dyktighet i å utnytte elfenbenets transparens i de fint gjennomførte og godt karakteriserte fysiognomier, mens han i draktene og den øvrige behandlig har opptatt noe av den brede stil han har lært å kjenne i Paris.
Vi kjenner få arbeider fra D.s hånd. For en vesentlig del er det kopier etter andre kunstneres malerier. Det gjelder seks miniatyrer som tilhører Statens Museum for Kunst, København: Sibylle etter Domenichino, Gammel kone med pelskrage og Gammel mann, begge etter Balthazar Denner, Ung pike med kappe etter Jean Baptiste Greuze, En polakk etter Johann Georg Trautmann og Eleazer Swalmius etter Rembrandt. Den siste er signert "Deram 1787", er sirkelrund og montert i en skilpadde-dåse med gullbeslag med franske kontroll og mesterstempler. Et portrett av en eldre mann etter Van Dyck er i dansk privateie, det samme er Amor som lener seg til en løve han har temmet, som er kopiert etter en detalj av et Tizian-maleri i Villa Borghese, Roma. Denne miniatyr har tilhørt professor Treschows samling, hvor det skal ha vært atskillige arbeider av Christopher D. Uten sikre forbilder er pendantene Gutt med dukke (Nationalmuseum Stockholm) og Gutt med bøsse (p.e., Stockholm), begge signert "Deram 1786". Endelig må nevnes miniatyrportrettet av Grev Jørgen Scheel (dansk p.e.).
Pasteller av D. har ikke vært påvist. Derimot er nevnt kopi av et portrett av D. (Bergen p.e.), og et selvportrett i olje av en maler med palett og pensler (København p.e.) må med stor sannsynlighet henføres til D. Det siste er meget dyktig gjennomført og godt karakterisert. En silhuett av D. tilhører Universitetsbiblioteket, Oslo.
