S. var hovedsakelig by- og folkelivsskildrer. Han hentet sine motiver fra Oslos og Paris' gater der menneskene utgjør en viktig faktor i miljøet. S. var ikke opptatt av å formidle det samfunnskritiske aspekt, men malte flyktige øyeblikksituasjoner av hverdagsmennesker i forskjellige aktiviteter. Å gjengi menneskene på kino, sirkus o.l. gav ham mulighet til å fremstille kunstig belysning og dens virkning på motivene. S.' tidligste produksjon var preget av et raskt, impresjonistisk strøk og en behersket fargeskala, ofte med grått som grunntone og med noen få, spenningsbærende fargeflekker. I slutten av 50- begynnelsen av 60-årene fikk penselstrøk og farge større betydning, strøket ble bredt og pastost og fargen drevet opp i intensitet. Ada (1963, Nasjonalgalleriet, Oslo) er et vellykket eksempel på dette.