Store norske leksikon

Christian Wiberg

  • forfatter
  • maler
  • kulturhistoriker
  • tegner

Liv og virksomhet

Under sine reiseår i utlandet studerte W. foruten malerkunst, også kunst- og kulturhistorie, arkitektur- og kunsthåndverk. Fra slutten av 1890-årene bodde han så å si fast i Bergen. Han drev kulturhistoriske studier, særlig over Bryggens arkitekturhistorie, foretok oppmålinger og fotografering. Disse undersøkelser resulterte i den store publikasjon Det tyske kontor i Bergen (Bergen 1899), som er et pionerarbeid innenfor Bryggens kulturhistorie. Verket er illustrert med bl.a. 400 av W.s originaltegninger. Dette ble den første av en lang rekke kulturhistoriske verker, og dessuten flere romaner og fortellinger fra det gamle Bergen. Etter farens død i 1898 bestyrte W. Det Hanseatiske Museum, etter morens død som daglig leder, og fortsatte sitt energiske arbeide med Bergens kulturhistorie. I 1909 opprettet han dessuten Bergens Kunsthåndverkskole, hvor han var direktør i en årrekke. Som maler fikk W. størst betydning gjennom sine illustrasjoner til egne bokverk om Bryggens gamle arkitektur. Arbeidet med Bryggen kom til å fylle hans liv, og han deltok sjelden på maleriutstillinger.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Bolette Marie Køhler
  • Johan Wilhelm (olsen) Wiberg

Gift med

  • Bergen, 1901 med Signe Thomsen¸ (1883 - 1964)
  • Bergen, 1914 med Mary Jane Harriet Giertz, skuespiller (1894 - 1962)

Utdannelse

Eksamen Bergens tekniske skole; Fredrik Kolstøs malerskole, Bergen; elev av Frithjof Smith-Hald, Bergen antagelig 1890-årene.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studieopphold i Nederland og Frankrike 1889; New York 1889-90; Tyskland, Sveits og Italia 1897; Tyskland og Italia 1908.

Stillinger, medlemskap og verv

Tegnelærer Bergen folkeskole, senere ved Katedralskolen, samme sted til 1915; leder av Hanseatisk Museum, Bergen fra 1898, direktør fra 1934; grunnlegger og direktør Bergen kunsthåndverkskole fra 1909; direksjonsmedlem Bergens Kunstforening 1903-09; styremedlem Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen; korresponderende medlem Lübeck museum for kunst- og kulturhistorie.

Priser, premier og utmerkelser

Æresdoktor i filosofi Hamburg universitet; R1 St. O.O. 1930; Kongens fortjenstmedalje i gull; R. Dansk Dannebrogs Orden; R. Italienske Krone Orden; Tysk Røde Kors hederstegn.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger
  • Norske kunsthåndverkere (plakater)
  • Bergens sjøfartsmuseum
  • Historisk Museum, Bergen

Illustrasjonsarbeider

  • Med egen tekst: Det tyske kontor i Bergen, Bergen 1899 (400 tegninger)
  • Bidrag til Bergens kulturhistorie, Bergen 1908
  • By og brygge. Billeder fra Bergen, Kristiania 1912
  • Hansa bryggeri i fem og tyve aar 1891-1916, Bergen [1916]
  • Det Bergenske Dampskipsselskap i 75 år, Bergen 1926
  • Hanseaterne og Bergen, Bergen 1932

Eget forfatterskap

  • Janicke Woltmann, 1905
  • Jomfru Pegelau, 1907
  • Thomas Ferdinand Sohlreder, 1908, (alle romaner)
  • Bergens kunsthaandverk, 1908
  • Bidrag til Bergens byggemaade og arkitektur, 1908
  • Clamer Eberhard, 1913, skuespill, oppført Bergen
  • Magten og æren, 1914
  • Helene Duncan, 1919, (fortellinger)
  • Bergens haandværks- og industriforening. Festskrift i anledning av foreningens 75 aars jubilæum den 17/11 1920, 1920
  • Peterskirken, 1921
  • Det Hanseatiske Museum i 50 aar. Festskrift i anledning av museets 50 aars jubilæum 1872, 26. juli 1922, 1922
  • Bergens kunsthaandverks-skole i femten aar, 1909-1924, 1925
  • Det Hanseatiske Museum. En fører gjennem museet, 1938, 5. utg.
  • Schøtstuene i Bergen, 1939, Se også Illustrasjonsarbeider

Litteratur

  • Norske malere og billedhuggere, 1907, bd. 2, s. 382
  • Norge 1814-1914, 1914, bd. 3, s. 225, 227, 229, 231 (ill.)
  • Bergens kulturhistorie. Et stort verk av Christian Koren-Wiberg, i Tidens Tegn, 16.04.1921
  • Salmonsens Konversationsleksikon, 1923, bd. 14, s. 512
  • Bergens Kunstforening 1838-1938, 1938, s. 92, 138
  • Hvem er hvem?, 1938, s. 549
  • Norske museers historie, 1944, s. 196 ff.
  • Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, 1952, s. 182–83
  • For den bildende kunst, 1963, register
  • Kunst og Kultur register 1910-67, 1971, s. 143, 259
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, 1972, bd. 19, spalte 1013-14
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, s. 574
  • Norsk Biografisk Leksikon, 1983, bd. 19, s. 152–57
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv