Liv og virksomhet

R. var blant de første norske malere som søkte sin utdannelse i München. Dit kom han i 1869 etter tre år ved kunstakademiet i København I München ble R. elev av Wilhelm Diez. Dennes historiske genremaleri, som imiterte nederlandsk og flamsk 1600-talls maleri med spesiell vekt på realistiske detaljstudier, påvirket R. på en avgjørende måte. I motsetning til de andre norske München-farere satset han helt innen sin lærers publikumsvennlige genre, og lærte seg historiemaleriets finesser: Sansen for fortellende, teatralske scener, nøyaktighet med hensyn til det historisk korrekte i drakter, gjenstander og kulisser, samt etterligning av de gamle nederlendernes finpenslede detaljgjengivelse og stofflighet.

Etter seks år i München drog R. til Paris i 1875, hvor han ble i fire år. Her var det de franske Salon-malernes historiske kostymemaleri som fanget hans interesse. Under innflytelse av malere som Ernest Meissonier og Ferdinand Roybet utviklet han her sitt historiske genremaleri til et teknisk virtuost stoffmaleri, men med fransk sans for stram komposisjon og glatte, lineære effekter. Også påvirkningen fra fotografiet, slik vi bl.a. finner den hos Meissonier, kommer tydelig fram i flere av R.s malerier fra årene i Paris, f.eks. i Dame i åpen dør (1878, Stavanger Kunstforenings Faste Galleri). R. hentet sine motiver fortrinnsvis fra musikk- og teaterscener. Intime genrescener settes inn i samvittighetsfullt gjengitte historiske kulisser. Særlig svermet han for rokokko- og empirescener. De fleste kjente genrebilder av R. er fra denne tiden, som Largo (innkjøpt Christiania Kunstforening 1877), Slet humør (furtende ektepar) og Luthspilleren (1875, Bergen Billedgalleri). I 1879 flyttet R. til Roma, der han ble boende resten av livet. Her livnærte han seg som mondén portrettmaler, kjent for sine illuderende gjengivelser av silkekjoler og andre kostbare stoffer. "Ross-silke" ble hjemme i Norge et begrep som uttrykte beundring for malerens tekniske dyktighet, men som i visse kretser nok også hadde en spydig brodd mot det noe overfladiske i R.s bilder. De fleste av hans portretter er utført i pastell. Blant portrettene av kjente nordmenn kan nevnes dobbeltportrett av Jonas og Thomasine Lie (1892, Nasjonalgalleriet, Oslo), Bjørnstjerne Bjørnson (1899), Th. Kjerulf og Vilhelm Krag. Størstedelen av hans produksjon fra Romatiden fins i dag i England og USA.

R. spilte en sentral rolle i det skandinaviske miljø i Roma. Han var i en årrekke formann i Skandinavisk Forening, og var nær venn av bl.a. Bjørnson og Lie. Med sine vide kulturelle og historiske interesser og sitt utadvendte og selskapelige vesen, var han en skattet cicerone i verdensbyen og hans hjem et sentrum for landsmenn. Kontakten med hjemlandet holdt han vedlike bl.a. ved å delta så vel på Høstutstillingene som på nordiske mønstringer helt fram til sin død. Siden R. ikke fulgte flertallet av de norske München-malernes vei mot naturalismen, men valgte det senere så foraktede historiske genremaleri, ble han for lite anerkjent av samtidens toneangivende kunsthistorikere og i ettertiden.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Lauritz Lassen Ross, tollinspektør
  • Helene Dorthea Meyer

Utdannelse

Cand.philos. 1863; tegneundervisning under Knud Bergslien, Christiania 1866; Kunstakademiet i København 1866-69; Kunstakademiet i München under Wilhelm Diez 1870-73.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1872, -73; Schäffers legat 1873; Bosatt i München 1873-75; Paris 1875-79; Roma fra 1879 til sin død.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Formann Skandinavisk Forening, Roma.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Stavanger Kunstforenings Faste Galleri
  • Oslo Bymuseum
  • Aulestad
  • Universitetet i Oslo

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1884
  • Høstutstillingen, 1886
  • Høstutstillingen, 1896-1899
  • Christiania Kunstforening, 1869-1870
  • Christiania Kunstforening, 1873-1875
  • Christiania Kunstforening, 1877
  • Bergens Kunstforening, 1871-1878
  • Kunstverein, München, 1874
  • Drammens kunstforening, 1882
  • Bergen, 1884
  • Bergen, 1886
  • Jubileumsutstillingen, Kristiania, 1914
  • Salonen, Paris, 1876
  • Salonen, Paris, 1877
  • Verdensutstillingen i Paris, 1878
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1878
  • Nordisk utstilling, Göteborg, 1881
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1883
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1888

Portretter

  • Blyanttegning utført av P. S. Krøyer (1867, Skagens Museum og 1881, Skandinavisk Forening, Roma)
  • Maleri utført av Eilif Peterssen (1879, Nasjonalgalleriet, Oslo)
  • Tegning utført av Chr. Krohg gjengitt i Verdens Gang 25.8.1896
  • Selvportrett (olje, Oslo Bymuseum)

Eget forfatterskap

  • Syv Skilderier, Bergen, 1892
  • Pinks and Cherries, Glasgow, 1895, engelsk utgave
  • Kunstnerbyen Soria, Norge, Norsk Kalender, (Kristiania, 1895

Litteratur

  • Kunstchronik, Leipzig, 1874, nr. 9, s. 451
  • Kunstchronik, Leipzig, 1874, nr. 10, s. 137
  • Aftenblad, 05.09.1874
  • Anker, C. J., Huitfeldt Kaas, H. J., Katalog over malede Portræter i Norge, (Kristiania, 1886, s. 115
  • Ahnfeldt, A., Europas konstnärer, Stockholm, 1887, s. 493
  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti Aar, Bergen, 1888, s. 115
  • Krohg, C., i Verdens Gang, 25.08.1896
  • Folkebl., 1900, s. 177
  • Folkebl., 1904, s. 116
  • Kunstchronik, Neue Folge, Leipzig, 1904, nr. 15, s. 364 (nekrolog)
  • Chronique des Arts, Paris, 1904, s. 151 (nekrolog)
  • Aftenposten, 03.04.1904
  • Morgenposten, 05.04.1904
  • Verdens Gang, 05.04.1904
  • Adresseavisen, 12.04.1904
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904-1907, bd. 1 s. 307, bd. 2 s. 126–27
  • The Studio, London, 1906, s. 252 (ill.)
  • Kunstbladet, København, 1909, s. 310
  • Aubert, A., Die norwegische Malerei im 19. Jahrhundert, Leipzig, 1910, s. 36
  • Studenterne fra 1862, (Kristiania, 1912
  • Hegemann Lindencrone, L. De, Diplomatliv paa Solsiden, København, 1915, s. 77
  • Wallem, F. B., Det norske Studentersamfund, (Kristiania, 1916, register
  • Bjørnson, B., Brytningsår, (Kristiania, 1921, bd. 2, s. 26, 34
  • Der Kunstwanderer der Halbmonat, Berlin, 1921-1922, s. 322
  • Muther, R., Geschichte der Malerei im 19. Jahrhundert, Berlin, 1922, s. 1893-94
  • Lone, E., Harriet Backer, (Kristiania, 1924, s. 19–20
  • Pauli, G., Mina romerska år, Stockholm, 1924
  • Grønvold, M., Fra Ulrikken til Alperne, Oslo, 1925, s. 40, 58, 64–65, 72, 92, 119–20, 131
  • Poole, Cat. Portr. etc. of Oxford, 1925, nr. 2 s. 36
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1926, bd. 20, s. 420
  • Bjørnstjerne Bjørnsons breve til Alexander Kielland, Oslo, 1930, s. 168
  • Ord och bild, Stockholm, 1931, s. 91 (ill.)
  • Østby, L., Norske portretter, Oslo, 1935, s. 67 (ill.), 71–72
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1935, bd. 29, s. 30–31
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836-1936, Oslo, 1936, s. 116, 121, 211
  • Østby, L., Das Bildnis in Norwegen, Hamburg, 1937, s. 60
  • Bjørnstjerne Bjørnson og Chr. Collins brevveksling, Oslo, 1937, s. 91, 184, 196
  • Fritt Folk, 23.11.1943
  • Bojer, J., Svenn, Oslo, 1946, s. 10, 20–21, 27–28
  • Alsvik, H., Østby, L., Norges billedkunst, Oslo, 1951, bd. 1, s. 199, 208
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1952, bd. 11, s. 585–87
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845-1945, Trondheim, 1955, s. 95, 264
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register
  • Kielland, E. Christie, Harriet Backer, Oslo, 1958, register
  • Bull, F., Nordisk kunstnerliv i Rom, Oslo, 1960, register
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergen, 1963, s. 149
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, register
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening, Drammen, 1967, s. 112
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 241
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 544
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 9, s. 98
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 113
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 5, s. 137, 462
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv