E. var blant de siste malere som drog til München før Paris tok over som kunstsentrum. I München var han sammen med blant andre Otto Sinding og Oscar Wergeland og delte en tid atelier med Theodor Kittelsen. E. ble en stø naturalist som portrett-, genre- og landskapsmaler. Etter at han var flyttet tilbake til Trondheim i 1887, levde han isolert og tilbaketrukket. Han var en av de siste som holdt fast ved München-tradisjonen; om moderne kunst uttalte han en gang at han "liker ikke at bruge sterke ord - men det er noget svineri". Hans bilder omtales som "ærlige, solide og trønderske". E. var initiativtager til Trondheims første kunstforening.