Liv og virksomhet

C. praktiserte som arkitekt i Bergen fra 1855 og i Kristiania 1858–72. Begge steder var han også lærer ved tegneskolen. Fra 1872 og frem til sin død var han leder for gjenreisningsarbeidet ved Trondhjem Domkirke. Gjennom en årrekke fra 1858 var C. knyttet til Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring i det han etter oppdrag reiste rundt i landet og gjorde oppmålinger, særlig av middelalderkirker. Han ervervet seg gjennom dette arbeidet et godt kjennskap til eldre norsk bygningskunst og ble derfor en selvfølgelig autoritet på området restaurering av middelalderske minnesmerker. Han fikk tidlig slike oppdrag og det var middelalderens kirkerom han ville eksponere. Dette førte til at senere tiders innredning ble kastet ut som eksempelvis i Kinsarvik kirke der han også tegnet et helt nytt inventar. Av og til kunne arbeidene omfatte utvidelse som i Ullensvang der han flyttet en middelalderportal til et nytt vesttårn.

Svært ofte tegnet C. restaureringsplanene men overlot til andre å lede selve utførelsen. Slik gjorde han det med Håkonshallen, der Peter A. Blix og senere Adolf Fischer sto for den daglige ledelse. Det samme var tilfelle med Voss kirke der Giovanni Møller var byggeleder.

C. tegnet i slutten av 1860-årene en særpreget gruppe kirker i en stavkirkeinspirert nygotikk og foregrep dermed tendenser i norsk kirkearkitektur fra 1890-årene. Disse kirker har som fellestrekk et forhøyet midtskip med store lysåpninger, en slank indre søylestilling slik at hoved- og sideskip virker som ett rom, og sakristi og dåpsrom som stikker ut som to "ører" fra koret eller skipets østre del. De fleste har ett vesttårn unntagen Hauge kirke i Lærdal som har to og Borgund nye kirke som har en beskjeden takrytter. Borgund nye kirke ligger kloss inntil stavkirken samme sted og må oppfattes som et tidlig eksempel på tilpasningsarkitektur samtidig som den antagelig er prototypen for den her omtalte gruppe kirker. En variant uten det forhøyede midtskip er Tustna kirke. C.s siste arbeid som kirkearkitekt er Årstad kirke i Bergen, en nøktern nygotisk korskirke i huggen sten.

C.s hovedverk er restaureringen av Trondhjem Domkirke. Hans møysommelige rekonstruksjoner er en kunstnerisk og intellektuell prestasjon av rang. Han startet med oktogonen som sto ferdig i 1877, fortsatte med langkoret frem til 1890 og ved hans død var også tverrskipet, nytt hovedtårn og de nedre deler av vestskipet fullført. De arkitektoniske hovedelementer er basert på rekonstruksjon ut fra bygningsarkeologiske spor, mens de dekorative i større grad er fritt utformet. Ornamentikken særlig i langhuset er gjennom gjentagelser av funne ornamenter gitt et mer uniformt preg enn det middelalderens kirker rimeligvis hadde.

Ettertiden har sett på C. og hans generasjon som noe brutale representanter for et stilenhetssyn i restaureringsspørsmål. Det er imidlertid vel så stor grunn til å legge vekt på den vitenskapelige samvittighetsfullhet som ligger i rekonstruksjonsarbeidene.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Hansine Langsted (1802 - 1864)
  • Werner Hosewinckel Christie, tollkasserer (1785 - 1872)

Utdannelse

Utdannet ved de polytekniske institutter i Hannover under professor Conrad Wilhelm Hase 1849; og Karlsruhe under professor Friedrich Eisenlohr 1852–54.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring fra 1858; medlem av direksjonen 1858–59 og 1864–72; medlem av styret i den trondhjemske filialavdeling 1873-1900.

Priser, premier og utmerkelser

R. St. Olavs Orden 1880; K². St. Olavs Orden 1895; og K¹;. St. Olavs Orden 1897; ridder av Dannebrogs-orden; ridder av prøyssisk Krone-orden 2. klasse med stjerne.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Kunstindustrimuseet i Oslo med sølvarbeid

Utførte arbeider

  • Bygning for Stiftsarkivet i Trondheim, Bispegt. (1863–65) (revet)
  • Bygning for Den Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim, Museumsplass (1860-årene)
  • Haraldsstøtten i Haugesund (1872)
  • Dessuten villabygg flere steder i landet f.eks. "Bloksberg" for fabrikkeier Spørck i Trondheim
  • Kirker: Årdal i Sogn (1867)
  • Stedje i Sogndal (1867)
  • Borgund nye kirke i Sogn (1865–68)
  • Ytre Holmedal i Fjaler (1868)
  • Hauge i Lærdal (1869)
  • Kyrkjebø i Høyanger (1869)
  • Tustna (1869)
  • Årstad i Bergen (1890)
  • Restaureringer: Håkonshallen (1861–1895)
  • Rosenkrantztårnets tak (1870), begge i Bergen
  • Kirkerestaureringer: Mariakirken i Bergen (1863-76)
  • Vår Frue i Trondhjem
  • Bergen Domkirke (1870 og 1880-83) (med Blix som byggeleder)
  • Voss (1870-76 senere restaurert av G. Greve)
  • Nidarosdomen (1872-1906)
  • Kinsarvik (1880)
  • Ullensvang (1883-86)
  • Ombygging av Gjerpen til korskirke (1871–73)
  • Prosjekter: Utkast til ny bygning for Bergens Museum 1860
  • Restaureringsplan for Stavanger Domkirke (1860-årene)

Eget forfatterskap

  • Bidrag til Domkirkens Bygningshistorie, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1876, s. 198–201 (ill.)
  • Beretning om de ved Klosterruinen paa Tautra i 1879 udførte Arbeider, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1879, s. 301–02 (ill.)
  • Bemerkninger om Aalens Kirke, Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1881, s. 70
  • Forslag til Rekonstruktion af Strebepillarer og østgavl ved Høikoret i Trondhjems Domkirke, Norges Teknisk Tidsskrift, 1888, s. 33–35 (ill.)
  • En lang rekke innberetninger først og fremst om Trondhjem Domkirke delvis trykt i periodika bl.a. i Teknisk Ukeblad

Litteratur

  • Thorsen, H., i Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings årbok, 1906, s. I-II (nekrolog)
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1912, bd. 6, s. 542–43
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1916, bd. 4, s. 916–17
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1926, bd. 3, s. 3–7
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 260, 262–63
  • Lexow, E., Haakonshallen, Bergen, 1929
  • Amundsen, O. Delphin, Den Kongelige Norske Sankt Olavs Orden, Oslo, 1947, s. 61, 106, 209
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 31, registerbd.
  • Fischer, G., Domkirken i Trondheim, Oslo, 1965, register s. 702, bd. 1–2
  • Fischer, G., Nidaros Domkirke. Gjenreisning i 100 år 1869–1969, [Trondheim], 1969
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 187
  • Muri, S., Norske Kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 265
  • Aschhougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1972, bd. 4spalte 75–76
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1978, s. 742, bd. 2
  • Lidén, H. E., Domkirken i Bergen, Restaurering og rehabilitering, Oslo, 1979, s. 25–32, utg. av Forening til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring
  • Meyer, Johan, i Adresseavisen, 14.09.1931
  • Meyer, Johan, i Aftenposten, 24.12.1932
  • Bergen Aftenblad, 12.10.1931
  • Byggekunst, 1957, s. 102 (ill.)
  • Byggekunst, 1962, s. 104–09 (ill.)
  • Pedersen, S., i Nidaros, 24.12.1932