Liv og virksomhet

M. drog til sjøs som 17-åring og tok styrmannseksamen 1857. På frivaktene begynte han å skjære i tre. Han gikk i lære i Spania og England for å spesialisere seg på skipsornamentikk. I 1864 slo han seg ned i Christiania som skipsmodellør og fikk raskt en rekke bestillinger på gallionsfigurer fra Christiania og fra flere byer på Vestlandet. Brynjulf Bergslien oppmuntret ham til videre studier som billedhugger, og i 1866 reiste han med oppsparte midler til København. Han var først frielev hos Hermann W. Bissen og ble så opptatt ved kunstakademiet. Fra 1868–69 hugde M. igjen skipsfigurer i Christiania, men vendte tilbake til studier i København. Han arbeidet bl.a. med den over legemsstore statuen Meleager, som siden var med på Verdensutstillingen i Paris i 1878, og innbrakte ham gullmedaljer. M. hugde siden skulpturen i stykker. I 1871 reiste M. til Roma, der han kom i kontakt med en rekke av tidens store kunstnere. Han var bl.a. formann i Den skandinaviske Forening. M. var imidlertid i store økonomiske vanskeligheter og arbeidet tungt. Bjørnstjerne Bjørnson forsøkte å hjelpe ham ved å anmode Christiania Kunstforening om innkjøp av hans arbeider. M. giftet seg i Roma og var bosatt der i 9 år før han vendte hjem til Norge, hvor han bodde i Christiania, Bergen, Skien og til sist i Asker.

M.s produksjon bærer preg av at han fikk sin utdannelse i en brytningstid mellom klassisisme, romantikk og realisme. Hans første større arbeid, En matros gjenser hjemmet (utstilt Christiania 1868, Bergen Billedgalleri) og flere statuetter av norske bønder (utstilt Christiania 1883) er typiske romantiske arbeider. Som sen Bissen-elev fremstilte han Hektors avskjed, Paris og Meleager. Hans portretter og statuetten av en avisgutt har en mer realistisk karakter. En bjørnejeger er derimot helt klassisistisk i bevegelsen, mens en av M.s huldre tydelig er utført etter en modell som har båret korsett. M.s byster er nokså hardt og skjematisk utført. M. skrev også to beretninger fra sjømannslivet, og Jonas Lie har hentet stoff til sine romaner fra en dagbok M. førte som sjømann. Mest kjent er M. i dag som oppfinner av en kunstig leire som er mer elastisk enn den naturlige. M. mente det var grekernes billedhuggermateriale som var gjenoppdaget. Oppfinnelsen ble fremlagt bl.a. i foredrag i Videnskapsselskapet i Kristiania 1904, i Roma 1906, og prøver ble innkjøpt til British Museum. I 1920 ble Aktieselskapet Lerindustri dannet i Kristiania for å utnytte oppfinnelsen, men forsøkene ble oppgitt.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Drude Cathrine Daae
  • Hans Gynther Magelssen, sogneprest

Gift med

  • 1913 med Adele Elvira Salandri (f. 1857)

Utdannelse

Treskjærerlærling i Spania 1863 og hos James Lind (verksted i skipsornamentikk), Sunderland, England 1864; kunstakademiet, København under Hermann Wilhelm Bissen 1866–68; studier i København 1869–71; elev av bl.a. Carlo Chelli, Roma 1870-årene.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statsstipend for håndverkere 1868; Schäffers legat 1869; Besøkte flere europeiske land som sjømann før 1863; opphold i Spania 1863; England 1864; København 1866–68, 1869–71; bosatt i Roma 1871–79.

Priser, premier og utmerkelser

Gullmedalje Verdensutstillingen i Paris 1878; gullmedalje, Circolo Promotore Partenopeo, Roma.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Bergen Billedgalleri
  • Drammens Kunstforening Faste Galleri
  • Det Kgl. Slott

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Høstutstillingen, 1882
  • Høstutstillingen, 1887
  • Christiania Kunstforening, 1868
  • Christiania Kunstforening, 1883
  • Charlottenborgutstillingen, 1877
  • Verdensutstillingen i Paris, 1878
  • Drammens Kunstforening, 1880
  • Drammens Kunstforening, 1881
  • Drammens Kunstforening, 1882
  • Drammens Kunstforening, 1883
  • Bergens Kunstforening, 1883
  • Nordisk utstilling, København, 1888

Portretter

  • Tegning gjengitt i Aftenposten 5.5.1923

Eget forfatterskap

  • To Aar ombord i Zephyr, Christiania, 1868
  • Anden Styrmand fortæller, (Kristiania, 1888

Litteratur

  • Morgenbladet, 09.02.1868
  • Aftenblad, 17.02.1868
  • Aftenblad, 21.03.1868
  • Aftenblad, 04.07.1868
  • Aftenblad, 08.08.1868
  • Aftenblad, 18.03.1869
  • Aftenblad, 15.07.1875
  • Aftenblad, 23.01.1879
  • Tidskrift för bildande konst, Stockholm, 1875, s. 26
  • Nordahl Olsen, J., En norsk Præsteslægt Friis, Bergen, 1898, s. 14–15
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1905, bd. 3, s. 19
  • Bjørnson, Bjørnstjerne, i Verdens Gang, 02.09.1906
  • Daae, Aa., Familien Daae, Trondheim, 1917, s. 177
  • Handels-Register for Kongeriket Norge, (Kristiania, 1920, spalte 982
  • Aftenposten, 05.05.1923
  • Oslo Aftenavis, 06.05.1926
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, s. 290, 310 (ill.), 314
  • Magelssen, N. S., Familien Magelssen, Trondheim, 1928, bd. 1–3, s. 187–94
  • Morgenposten, 05.05.1931, (ill.)
  • Dagbladet, 05.05.1936
  • Tidens Tegn, 06.05.1936
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register
  • Kloster, R., Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, register
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1940, bd. 9, s. 9–10
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 339 (ill.), 340
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Bull, F., Nordisk kunstnerliv i Roma, Oslo, 1960, register
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 149
  • Norske portretter. Videnskapsmenn, Oslo, 1965, s. 103, 363, 370
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 20

Arkivalia

  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv