M. drog til sjøs som 17-åring og tok styrmannseksamen 1857. På frivaktene begynte han å skjære i tre. Han gikk i lære i Spania og England for å spesialisere seg på skipsornamentikk. I 1864 slo han seg ned i Christiania som skipsmodellør og fikk raskt en rekke bestillinger på gallionsfigurer fra Christiania og fra flere byer på Vestlandet. Brynjulf Bergslien oppmuntret ham til videre studier som billedhugger, og i 1866 reiste han med oppsparte midler til København. Han var først frielev hos Hermann W. Bissen og ble så opptatt ved kunstakademiet. Fra 1868–69 hugde M. igjen skipsfigurer i Christiania, men vendte tilbake til studier i København. Han arbeidet bl.a. med den over legemsstore statuen Meleager, som siden var med på Verdensutstillingen i Paris i 1878, og innbrakte ham gullmedaljer. M. hugde siden skulpturen i stykker. I 1871 reiste M. til Roma, der han kom i kontakt med en rekke av tidens store kunstnere. Han var bl.a. formann i Den skandinaviske Forening. M. var imidlertid i store økonomiske vanskeligheter og arbeidet tungt. Bjørnstjerne Bjørnson forsøkte å hjelpe ham ved å anmode Christiania Kunstforening om innkjøp av hans arbeider. M. giftet seg i Roma og var bosatt der i 9 år før han vendte hjem til Norge, hvor han bodde i Christiania, Bergen, Skien og til sist i Asker.
M.s produksjon bærer preg av at han fikk sin utdannelse i en brytningstid mellom klassisisme, romantikk og realisme. Hans første større arbeid, En matros gjenser hjemmet (utstilt Christiania 1868, Bergen Billedgalleri) og flere statuetter av norske bønder (utstilt Christiania 1883) er typiske romantiske arbeider. Som sen Bissen-elev fremstilte han Hektors avskjed, Paris og Meleager. Hans portretter og statuetten av en avisgutt har en mer realistisk karakter. En bjørnejeger er derimot helt klassisistisk i bevegelsen, mens en av M.s huldre tydelig er utført etter en modell som har båret korsett. M.s byster er nokså hardt og skjematisk utført. M. skrev også to beretninger fra sjømannslivet, og Jonas Lie har hentet stoff til sine romaner fra en dagbok M. førte som sjømann. Mest kjent er M. i dag som oppfinner av en kunstig leire som er mer elastisk enn den naturlige. M. mente det var grekernes billedhuggermateriale som var gjenoppdaget. Oppfinnelsen ble fremlagt bl.a. i foredrag i Videnskapsselskapet i Kristiania 1904, i Roma 1906, og prøver ble innkjøpt til British Museum. I 1920 ble Aktieselskapet Lerindustri dannet i Kristiania for å utnytte oppfinnelsen, men forsøkene ble oppgitt.
