B. var tegnelærer på Bergens og Christianias allmueskoler og på Den kgl. Tegneskole i ca. 20 år fra 1860-årene. Fra 1. januar 1870 ble B. ansatt som teknisk konservator ved Nasjonalgalleriet, en stilling han hadde til sin død. B. utdannet seg som religiøs maler i Düsseldorf og har malt tallrike altertavler til norske kirker. De er dels originale arbeider, dels kopier. Motivene er særlig hentet fra Kristi lidelseshistorie. B.s religiøse maleri utviklet seg under innflytelse av nazarensk kunst, som han først og fremst stiftet bekjentskap med i Roma gjennom retningens grunnlegger, den tyske maleren Johann Friedrich Overbeck og hans etterfølger Julius Schnorr van Carolsfeld. I Düsseldorf fikk akademiets direktør Friedrich Wilhelm von Schadow, som selv hadde sluttet seg til nazarenerne i sin Italia-tid, stor betydning for B.s oppfatning av maleriets etiske og formale verdier. B. nådde aldri utover det jevne i sin produksjon. Hans motivvalg og teknikk bærer hele livet igjennom preg av de mange kopier han utførte. Bare sjelden greide han å frigjøre seg fra forbildet, som i altertavlen i Vestre Aker kirke, Kristi oppstandelse. I sine senere år malte B. også små landskapsbilder.