W. vokste opp i et velstående hjem. I morens familie var det kunstneriske anlegg. W.s far var imidlertid sterkt imot at datteren skulle utdanne seg som maler. Mens W. bodde på Kambo fikk hun undervisning i tegning av Jacob Sømme. Etter farens død i 1907 flyttet familien til Kristiania, og W. ble her elev av Harriet Backer og Henrik Sørensen. Etter å ha besøkt familien Stein i Paris kom hun i kontakt med Matisse. Med Sørensen sluttet hun et forholdsvis nært og langvarig vennskap, selv om hun nok senere ble skuffet over hans manglende forståelse. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1914, og avisomtalene tyder på at hun fremdeles malte nokså naturalistisk.
De lange opphold i Paris i 20-årene med studier ved Académie Moderne fikk avgjørende betydning for hennes senere utvikling, og det ser ut til at hun tok vel så sterke inntrykk av Amedée Ozenfant som av Fernand Léger. Den strengt konstruktive arbeidsmåte på Académie Moderne mildnes ofte hos W. av en lyrisk undertone. Maleriene, som regel ganske beskjedne i formater, er nøkternt komponert med presist definerte geometriske former. Hennes malemåte er "upersonlig" og de enkelte fargefelter er som regel unyanserte, i overensstemmelse med lærernes estetiske idealer (purisme). Figurative elementer, f.eks. menneskefigurer og hverdagslige objekter, innordnes nøkternt i bildets abstrakte helhet, stundom med diskret tredimensjonal modellering. Som oftest kan imidlertid det figurative utgangspunkt tydelig avleses. Hennes tilbakeholdne koloritt har gjennomgående en umiskjennelig duft av funkis, blågrått, brunt, blekgult, dempet oker og gammelrosa. Både koloritten og den sobre malemåte røper Ozenfants betydning. Kraftigere fargevirkninger forekommer også.
Etter hjemkomsten fra Paris fikk W.s produksjon et enklere figurativt preg og koloritten ble enda mer asketisk. Gutt med agurkranke (1930, Nasjonalgalleriet, Oslo), og noen portretter, bl.a. Henrik Sørensen fra begynnelsen av 30-årene, er gjennomført i en forfinet, reservert stil, noe som gir bildene en ikonaktig, freskolignende karakter.
W. var initiativtager til den utstilling 8 skandinaviske elever fra Académie Moderne viste i Kunstnerforbundet i 1927. Utstillingen fikk slem medfart i pressen, noe som gjentok seg ved W.s separatutstilling samme sted i 1930 og hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i 1934. Såret av motgang trakk hun seg etter hvert ut av kunstlivet, og sluttet å stille ut. I senere år malte hun en del vakre nonfigurative komposisjoner som kan minne om Kandinskys senere arbeider.
