S. var i sin ungdom ansatt i en manufakturforretning i Kristiania hvor han fortsatt arbeidet mens han var elev ved Kunstakademiet. S. debuterte på Høstutstillingen i 1911 med Midtsommerdag og Løvtunge trær og vekket oppmerksomhet. Hans første separatutstilling (Kunstnerforbundet, Oslo) i 1916 betydde et gjennombrudd, men senere arbeider innfridde ikke de store forventninger som var stillet. Hans tidlige malerier bar tydelig merke av innflytelse fra Chr. Krohg og Hans Heyerdahl. Etter en studietur til Paris i 1913 var S. en kort tid påvirket av fransk kunst, især av Paul Gauguin. En tid var Nikolai Astrup hans forbilde. S. ble betraktet som en fin, men litt innsmigrende kolorist. I 1915-16 og noen år omkring 1920 bodde S. i Eggedal. I 1920-årene kom han for første gang til Telemark og vendte senere tilbake hver sommer. I mellomkrigstiden kjøpte han en nedlagt fjellgard, Kleivberg i Flatdal, hvor han tilbrakte store deler av året og malte landskap og interiører foruten figurkomposisjoner og portretter. Også byprospekter inngikk i hans motivkrets. S. holdt fast ved det naturalistiske formspråk, gjerne med en impresjonistpreget oppdeling av fargen. I årene etter 2. verdenskrig ble koloritten lysere, og omkring 1950 prøvde han å stramme inn formen ved en mer bevisst komposisjon med vekt på linjespillet. S drev i mange år en liten malerskole. Blant hans elever var Harald Kihle og Kåre Martinsen.