D. malte portretter, genrebilder og landskaper. To tidlige portretter fra 1877 (OB), ett av søsteren Anna Munch og ett av Anna Munch med to yngre søsken, viser den myke malemåten og drømmende oppfatning av motivene som var karakteristisk for henne. Fra begynnelsen av 1880-årene stilte hun ut i Kristiania Kunstforening og i 1883 for første gang på Høstutstillingen med et studiehode, antagelig fra Gussow-tiden. Hun var en flittig utstiller på Høstutstillingen, og særlig i 80-årene viser bildene hennes, mest med kvinner og barn som motiv, malerisk styrke. Hun ble aldri naturalist, til tross for studietiden hos Gussow. Bildene er preget av en mild, drømmende stemning og fri, malerisk fargebruk. Høyest nådde hun i bilder som Dame i ridedrakt (1884), Ved daggry (1885) og portrettet av Eva Sars (1886). Vinteren 1886–87 tilbrakte D. i Paris sammen med Dina Aschehoug. På Den nordiske utstilling på Charlottenborgutstillingen, København 1888 viste hun et litterært motiv fra Henrik Ibsens Brand som kritikken fant på grensen til det sentimentale.
Fra 1888 til århundreskiftet malte D. lite. Hun forsøkte seg som forfatter og utgav i 1890 3 fortellinger. To altertavler skriver seg fra denne perioden, til Eid kirke Jesus velsigner de syke (1891) og til Revholt kapell La de små barn komme til meg (1897) etter Carl Heinrich Blochs maleri.
Fra 1896 til 1900 bodde D. i Danmark, senere i eller ved Oslo. Etter 1900 malte D. mest landskaper fra Østlandet, gjerne med barn som staffasje. Styrken ligger fremdeles i et poetisk og inderlig uttrykk, men formen er blitt vekere og fargene dusere. Særlig har aftenstemninger interessert henne, og hun har malt en rekke gode sommernetter, især når hun klarer å gi en kraftig form og en rik koloritt, som i Nasjonalgalleriets Augustkveld, Hakadal. I senere år ligner hennes arbeider broren Nils D.s landskapsbilder.
