L.s bestefar Knud Eriksen L. var bygdesølvsmed og L. startet i samme håndverk. I 1913 begynte han læretiden hos dekorasjonsmaler Carl Lunde der han delvis fortsatte som svenn. Etter Statens Håndverks- og Kunstindustriskole spesialiserte han seg på glassmalerier og var ansatt hos glassmester G.A. Larsen. Her utførte han bl.a. glassmalerier tegnet av Oluf Wold-Torne til Bragernes kirke. Alt i 1917 tegnet L. fire små vinduer til Våle kirke og seks til Liabygda kirke. I 1919 brente han to vinduer til Nordstrand kirke etter Frøydis Haavardsholms kartonger. Også Dagfin Werenskiold brukte ham til å utføre glassmalerier. Ved siden av Gerhard Munthe og L.s venn Henrik Sørensen er det nok Wold-Torne som har hatt størst betydning for L. I 1919 utførte L. en freske bak døpefonten i Sagene kirke, og to år senere var han assistent hos Axel Revold under arbeidet med freskene til Bergens Børs. Årene 1918–21 foretok L. lengre studiereiser i utlandet, og i 1921 fikk han i oppdrag å tegne adresser til gullsmedene Arthur David-Andersen og Eiler Krog Prytz. Året etter tegnet L. sitt første bokomslag, til Norske folkeskrifter. Dermed var retningen for hans fremtidige virksomhet i høy grad bestemt. Gjennom en lang rekke arbeider vant han anerkjennelse for vakre og personlige løsninger, og da en bokkunstklasse ble opprettet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1935, ble L. ansatt som lærer. L. har formgitt en imponerende rekke av bøker. I mange år arbeidet han for Det norske Samlaget, men også andre forlag har brukt ham. Det kan nevnes topper som Passio Olavi, Storegut, Duuns Medmenneske, Gulatingslovi og Det Norske Teatret 1913–1938. Hele tolv ganger var hans arbeider med blant årets vakreste bøker. L. kom raskt fram til en sterkt personlig form. Stadig grep han tilbake til norsk middelalder og folkekunst. Det gjør seg ikke minst gjeldende i en klar og ren koloritt. Men han presiserte alltid at arbeidet ikke måtte være noen pastisj, men støpt i en moderne form. L. har utført nærmere femti adresser. De har en sober, gjennomtenkt og gjennomarbeidet moderne form. L.s sans for vakre og uttrykksfulle farger ble utnyttet på mange måter. Han var statens og kommunens fargekonsulent, bl.a. har han fargesatt interiørene i det nye Deichmanske bibliotek i begynnelsen av 1930-årene. I 1932 var han konsulent for Riksantikvaren ved restaureringen av Gjetemyren gård, Oslo. Mellom 1937 og 1967 var han fargekonsulent for interiørene i åtte kirker på Østlandet, i senere år i samarbeid med arkitekt Finn Bryn. L.s dekorative talent og heraldiske kunnskaper ble utnyttet i en mengde oppgaver, fra diverse utsmykkingsarbeider, utkast til faner, særlig skolefaner i Oslo, uthengningsskilter, plakater og diplomer, til merker, våpen og ex libris. Han arbeidet undertiden også med utkast til smijern og tekstiler, særlig paramenter. Kirkearbeidene utgjorde en stadig større del av L.s virksomhet, særlig etter 2. verdenskrig. Han har laget flere glassmalerier, bl.a. til Ila kirke i Trondheim. Flere arbeider tok form av takdekorasjoner i skip og kor, som i Hole kirke (1954) og i Molde kirke (1957). Andre artet seg som ombygginger og restaureringer. I f.eks. Eggedal kirke, kunne L. bygge på Ernst Josephsons maleri av den nedrevne stavkirken og bevarte utskårne inventarrester fra 1700-tallet. Taket i skip og kor er smykket med geometriske dekorasjoner med innslag av religiøse symboler, og i koret en mektig Kristus i mandorla med evangelistsymboler (ferdig 1966).