B., som nesten utelukkende var marinemaler, kjente den norske kyst bedre enn kanskje noen annen kunstner. Til sin omfattende produksjon hentet han motiver fra alle deler av vår skjærgård mellom Svinesund og Nordkapp. Han var en dyktig skildrer av skuter (ofte losskøyter) og av vann i bevegelse, snart malt i overhendig vær med brottsjø og hvite brenninger, snart i godværsbris. Han malte gjerne aften, natt og tidlig morgen, ofte rikt nyanserte stemninger der skutene etter hvert ble mindre fremtredende og ofte redusert til staffasje. Fargeholdningen, som i 1880-årene gjennomgående var relativt mørkstemt (Losbåt i høy sjø, Nasjonalgalleriet, Oslo), ble omkring 1890 klarere og renere som i det stemningsfulle Morgen i den Britiske Kanal (1890), "malt i lyst blågrønt i store, ubrutte, tynt påstrøkne flater" (L. Østby). Dristigere i koloristisk henseende er de impressive studiene han malte i Bretagne og ved Middelhavet etter århundreskiftet.