Liv og virksomhet

Setesdøl med pipe. Carl Fredrik Sundt-Hansen. 1900. Digitalt Museum

Nasjonalmuseet. Falt i det fri (Public domain)

Som eldste sønn i en gammel kjøpmannsslekt var S.-H. bestemt til å overta familiefirmaet, men overlot det til sin yngre bror og reiste 16 år gammel til kunstakademiet i København S.-H. likte seg ikke der, og etter vel et år drog han videre til Düsseldorf. Hans interesse for folkelivsmaleri var blitt vakt i København og hans lærer ved kunstakademiet i Düsseldorf ble den ledende folkelivsmaler Benjamin Vautier, kjent for sine omhyggelig utførte gråskimrende bilder av figurer i interiører. Preget av denne lærer og av den folkelivstradisjonen Adolph Tidemand hadde grunnlagt i Norge, kom S.-H. snart fram til et særpreg som han i hovedtrekk holdt fast ved gjennom hele livet. Gjennom en mest mulig eksakt, detaljert gjengivelse skildret han norsk bondeliv så sannferdig og naturtro som mulig. Fargene er gjerne holdt i en kjølig gråbrun eller gråblå tone, uten sterke lokalfarger; penselstrøkene er så fint utpenslet at de knapt kunne skilles fra hverandre. Han valgte fortrinnsvis figurmotiver med bønder og seterjenter i interiører, ofte fremstilles bare en enkelt person i ensom kontemplasjon, som Rypeskytter (1864), eller to-tre personer opptatt av hverdagslige gjøremål, som Et sæterbesøg (1866, Nationalmuseum, Stockholm). Der personene er malt utendørs, stenger gjerne tømmervegger og åsrygger for utsikten slik at naturen fremtrer som et lukket rom, f.eks. i Den forskudte (1865, Stavanger Faste Galleri) og Laksefisker (1865).

Under sitt tre år lange opphold i Paris ble S.-H. sterkt opptatt av Ernest Meissoniers og Paul Delaroche' ytterst presise og detaljrike historiske genremaleri, og han perfeksjonerte sin egen teknikk i samme retning. Samtidig konsentrerte han seg mer om de psykologiske aspekter ved sin menneskeskildring. Influert av den franske realismens krav om sanndruhet og ærlighet i gjengivelsen av motivene, følte S.-H. det etter hvert utilfredsstillende å sitte i Paris og male norske folkelivsmotiver. I 1869 flyttet han til Christiania hvor han ønsket å bosette seg fast, men miljøet i hjemlandet føltes snart for snevert, og alt i 1871 flyttet S.-H. til Stockholm. Tradisjonen forteller at han ble ansatt hos den kunstinteresserte Kong Carl 15, som døde året etter. I Stockholm utførte S.-H. noen av sine ypperste arbeider. Han konsentrerte seg om motiver som skildret mennesker i følelsesmessige konfliktsituasjoner og i situasjoner der mennesket konfronteres maktesløs overfor skjebnen. Intimt og lavmælt, men samtidig psykologisk dyptgripende skildres angst og skyld, anger og soning, sorg og død, med en nesten fotografisk realisme. I pakt med Düsseldorfskolen var motivene ofte noe moraliserende, men aldri sosialkritiske. Nesten uten unntak hentet han motivene fra bondestanden. Hovedverk i denne kategorien er Hjemsøgelsen (1873, Nationalmuseum, Stockholm), I lensmandsarresten (1875, Nasjonalgalleriet, Oslo), Konfrontationen (1878, Nationalmuseum, Stockholm) og En forherdet (1896) som ble malt i København. I 1882 gikk S.-H.s familiefirma i Stavanger konkurs, og han var ikke lenger økonomisk uavhengig. Han flyttet fra Stavanger der han hadde vanket i de høyeste sosiale lag og slo seg ned utenfor København der hans hjem ble samlingspunkt for mange norske og danske kunstnere. Forfatteren Holger Drachmann hørte til kretsen og hans roman Forskrevet bygger angivelig på dette miljøet. Antagelig fordi S.-H. nå var avhengig av å selge bildene sine, malte han en rekke motiver fra de mer idylliske og humoristiske sider av folkelivet, som Bondejente spiller trekkspill (1884, Lillehammer Bys malerisamling). Han gav imidlertid ikke slipp på de alvorsfylte motivene, og i 1890 malte han En begravelse ombord (Nasjonalgalleriet), bildet han selv holdt for sitt hovedverk. Det fikk 2. gullmedalje i München 1891 og Drachmann skrev et dikt om det. S.-H.s teknikk medførte at han brukte svært lang tid på hvert bilde. For å minske utgiftene til modeller, begynte han i København å fotografere motivene og deretter male direkte etter fotografiene. Mye tyder på at han også kan ha utviklet en teknikk med å overføre fotografiet direkte til lerretet, men fremgangsmåten er ikke kjent. I 1889 ble S.-H. dansk statsborger og hadde trolig tenkt å bli boende i Danmark. Dårlig økonomi tvang ham til å redusere sine levekostnader, og i 1896 bosatte han seg i Valle i Setesdal der han var omgitt av sine kjære motiver. En fotografisk realisme karakteriserte fortsatt hans arbeider, f.eks. Setesdalsgutt (1904, Stavanger Faste Galleri). Grensene mellom illusjon og virkelighet er her søkt utslettet som i de gamle trompe d'oeil-teknikker.

S.-H. ble den siste betydelige representant for tradisjonen fra Tidemand, samtidig som han var knyttet til samtidens realisme. Hans realisme var likevel av en annen karakter enn den som ønsket å fange sollysets spill eller atmosfæriske virkninger ved hjelp av hurtige, brede penselstrøk.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Elisa Margrethe Sundt
  • Lauritz Wilhelm Hansen, stadshauptmann

Utdannelse

Elev av Bernhard F. Hanson, Stavanger i ungdomsårene; Kunstakademiet i København 1859–61, samtidig elev av Frederik Ferdinand Helsteds tegneskole; Kunstakademiet i Düsseldorf under Benjamin Vautier 1861–66.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studieopphold i København 1859–61; Düsseldorf 1861–66; Studiereiser til Hardanger og Sogn 1864 og antagelig flere ganger senere i 60-årene; Nederland i midten av 60-årene; Opphold i Paris 1866–69 og -75; Bosatt i Christiania 1869–71; Studiereise til Hardanger, Numedal og Eggedal sommeren 1870; Bosatt i Stockholm 1871–84; Hyppige studiereiser til Setesdal fra 1873, muligens også tidligere; Bosatt i København 1884–96.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Fria Konsternas Akademi, Stockholm fra 1874; Det kgl. Akademi, København fra 1884; Ridder Kunglig Vasa-orden 1876.

Priser, premier og utmerkelser

Mention honorable, Paris 1889; 2. gullmedalje, Glaspalast München 1891.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Stavanger Faste Galleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Christianssands Faste Galleri
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Det Kgl. Slott, Stockholm
  • Drachmanns Hus, Skagen
  • Pinakoteket, München
  • Tidligere kunstmuseum, Danzig

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1890-1891
  • Høstutstillingen, 1903
  • Christiania Kunstforening, 1864-1887, i perioden
  • Bergens Kunstforening, 1865-1902, i perioden
  • Den skandinaviske kunstutst., Stockholm, 1866
  • Kungliga Akademiens utst., Stockholm, 1866
  • Kungliga Akademiens utst., Stockholm, 1873
  • Kungliga Akademiens utst., Stockholm, 1875
  • Kungliga Akademiens utst., Stockholm, 1877
  • Verdensutstillingen i Paris, 1867
  • Verdensutstillingen i Paris, 1889
  • Göteborg, 1869
  • Trondheim Kunstforening, 1870
  • Nordisk industri- og kunstudst., København, 1872
  • Kunstnerfor.s utst., Universitetet Christiania, 1877
  • Nordisk utst., Göteborg, 1881
  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1882
  • Nordisk udst., Charlottenborgutstillingen, København, 1883
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1884-1900, utst. 8 ganger i perioden
  • Berlin, 1890-1893
  • Berlin, 1896
  • Glaspalast München, 1891
  • Norska konstnärers arbeten, Kungliga Akademien, Stockholm, 1904
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania
  • G. Skamarkens samling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1921
  • Jub.utstilling, Stavanger Kunstforening, 1925
  • G. Skamarkens samling, Oslo Kunstforening, 1948
  • Stavanger Faste Galleri, 1972
  • Oslo Kunstforening, 1972
  • Düsseldorf og Norden, Bergen Billedgalleri, 1975
  • Düsseldorf og Norden, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1975
  • Düsseldorf og Norden, Göteborg, 1976
  • Düsseldorf og Norden, Stockholm, 1976
  • Düsseldorf og Norden, Helsinki, 1976
  • Düsseldorf og Norden, Düsseldorf, 1976
  • Norsk malerkunst fra 1800-årene i Nasjonalgalleriet, Oslo, Riksgalleriet vandreutstilling, 1976
  • The Art of Norway, vandreutstilling USA, 1979

Separatutstillinger

  • Stavanger Kunstforening, 1907
  • Stavanger Kunstforening, 1941
  • Oslo Kunstforening, 1935
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1974

Portretter

  • Selvportrett (blyant 1863) gjengitt i Sørby, H.: Carl Sundt-Hansen, Stavanger 1976, s. 11
  • Selvportrett (olje 1906, Stavanger Faste Galleri)

Litteratur

  • Lange, J., Nutidskunst, København, 1873, s. 500–01
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, (Kristiania, 1879, bd. 2, s. 102
  • Lange, J., Billedkunst, København, 1884, s. 521
  • Ahnfelt, A., Europas konstnärer, Stockholm, 1887, s. 198
  • Aubert, A., i Kunstbl., København, 1888, s. 199
  • Lange, J., Udvalgte Skrifter, København, 1900, bd. 1, s. 222–25
  • Dietrichson, L., Svundne tider, (Kristiania, 1901, bd. 3, register
  • Aubert, A., Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 33–36
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1, s. 247–54
  • Thommessen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 87
  • Johansen, P., i Akademiets Aarsberetning, København, 1907-1908, s. 17
  • Meddelanden från Kgl. Akademien för de fria Konsterna, Stockholm, 1908
  • Thiis, J., Norsk malerkunst i Nationalgalleriet, (Kristiania, 1912, s. 14–15, pl. 10
  • Von Dardel, F., Dagboksanteckningar, Stockholm, 1916-1920, bd. 1, s. 42, 64, bd. 2, s. 103, 209, bd. 3, s. 43
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1923, bd. 16, s. 2–3
  • Laurin, C. G., Nordisk konst, Stockholm, 1923, bd. 2, register (ill.)
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1927, bd. 22, s. 596–97
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 425–28
  • Hultmark, E., Kungl. Akademien för de fria Konsterna. Utställningar 1794–1887, Stockholm, 1935, s. 118–19
  • Willoch, S., Kunstforeningen i Oslo 1836–1936, Oslo, 1936, register og s. 210 (ill.)
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register
  • Hauglid, R., Setesdalen, Kunst og Kultur, 1938, s. 173–80 (ill.)
  • Wentzel, K., Gustav Wentzel, Kunst og Kultur, 1942, s. 1–18
  • Lexow, E., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 236
  • Stenstadvold, H., Norske malerier gjennem hundre år, Oslo, 1943, s. 17, 50–51 (ill.)
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 34, 80, pl. 35
  • Stenstadvold, H., Idékamp og stilskifte i norsk maleri 1900–1919, Trondheim, 1946, s. 56–57
  • Tidens konsthistoria, Stockholm, 1950, bd. 3, s. 362, 409–10
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst, Oslo, 1951, bd. 1, s. 182–86 (ill.)
  • Durbin, A., Malerier fra Norge, Oslo, 1951, s. 17, pl. (7)
  • Weilbach, København, 1952, bd. 3, s. 310–11
  • Wentzel, K., Gustav Wentzel, Oslo, 1956, s. 99–102
  • Schulerud, M., Norsk kunstnerliv, Oslo, 1960, register
  • Hidle, G. S., Profiler og paletter i Rogalands kunst, Stavanger, 1965, s. 61–67, 266 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1965, bd. 15, s. 304–06
  • Svenskt konstnärslexikon, Malmö, 1967, bd. 5, s. 320–21
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 133, 250
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 142
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 50-51
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 49
  • Kunst og Kultur, 1979, s. 195
  • Kunst og Kultur, 1981, s. 140
  • Kunst og Kultur, 1982, s. 3 (ill.)
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1972, bd. 18, spalte 254–55 (ill.)
  • Bildkonsten i Norden, Stockholm, 1972, del 3, s. 73–74
  • Düsseldorf og Norden, Oslo, 1975, s. 16, 45–46, 94 (ill.), katalog Bergen Billedgalleri og Nasjonalgalleriet
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 5, s. 393–94
  • Sørby, H., Carl Sundt-Hansen 1841–1907, Stavanger, 1976, (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 126 (ill.)
  • Agder, Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register (ill.)
  • Rogaland, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, s. 348–49
  • Bø, O. (Red.), Setesdal, Oslo, 1980, s. 68, 103, 154–56, 161, 184 (ill.)
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1981, bd. 11, s. 283
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1981, s. 144–45 (ill.)
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1981, register bd. 8
  • Malmanger, M., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4, s. 222–28 (ill.)
  • Sørbø, T., i Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 55 (ill.)
  • kalender utg. Stavanger litografiske anstalt fra 1933, (ill.)
  • Dagbladet, 21.09.1871
  • Dagbladet, 01.05.1875
  • Aftenblad, 29.05.1875
  • Aftenblad, 06.07.1877
  • Aftenblad, 19.09.1878
  • Aftenposten, 25.09.1878
  • Morgenbladet, 10.11.1878
  • Dagbladet, 18.03.1882
  • Dagbladet, 13.10.1882
  • Krag, V., i Stavanger Aftenblad, 28.08.1907
  • Morgenbladet, 31.08.1907
  • Wåhlin, K., i Stockholms Dagblad, 01.09.1907
  • Politiken, København, 04.09.1907
  • Aftenposten, 28.08.1907
  • Aftenposten, 06.10.1907
  • Schjølberg, G., Aftenposten, 23.11.1935
  • Stavanger Aftenblad, 01.1941
  • Stavangeren, 01.1941
  • Sørby, H., i Stavanger Aftenblad, 27.02.1974
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 01.03.1974
  • Harr, K. E., i Dagbladet, 01.03.1974
  • Durbin, A., i Norges Handels og Sjøfartstidende, 05.03.1974
  • Hofseth, D., i Morgenbladet, 06.03.1974
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 07.03.1974
  • Blehr, K., i Arbeiderbladet, 07.03.1974

Arkivalia

  • Håndskriftsamlingen Universitetsbiblioteket
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv