R. var misjonærsønn og hadde en del av sin oppvekst på Misjonsskolen i Stavanger sammen med bl.a. Hugo Lous Mohr og Fartein Valen. Etter Tegneskolen reiste han til USA hvor han hadde forskjellig arbeid før han kom inn på et kunstakademi i Chicago. I 1909 studerte han grafikk ved akademiet i Leipzig. I 1913 og senere i 1920 og -26 kom R. til Paris, og mottok her de grunnleggende impulser for sitt maleri. Utstillingen hos Blomqvists Kunsthandel, Oslo i 1915 dokumenterte den franske innflytelsen, først og fremst fra Cézanne, og utover i 20-årene kom i tillegg inntrykk fra kubismen, André Lhote og Othon Friesz. Senere kom R. også til å bli meget opptatt av Henri Rousseaus arbeider. R.s tidlige bilder kunne virke mer intellektuelt tenkt enn kunstnerisk følt. Portrettene var gjerne malerisk friere og følsomt og godt karakterisert. I sin videre produksjon beholdt R. en kresen sans for det komposisjonelle, mens formspråket varierte. Han kunne bruke naturalistiske uttrykksmidler i bilder med kubistisk formspråk. Han både abstraherte og malte rent naturalistisk. Koloritten vekslet fra klare, rene farger til brutte, ofte mørke toner. Kravet til formen kom ofte i konflikt med ønsket om et idé- og følelsesinnhold i bildene. Flere av hans anekdotiske arbeider ble for litterære og symbolpregede, men har gjerne en særpreget og fortettet atmosfære. R.s grundige og konsekvente komposisjon er særlig merkbar i nøytrale motiver som stilleben og blomsterbilder, hvor han ofte oppnådde fine koloristiske virkninger. Dominerende i hans produksjon er likevel motiver fra Stavanger by- og havnemiljø og fra bryggene, sjøhusene, sjøen og båtene i Skudenes, hvor han malte helt fra 1918 og mer eller mindre isolerte seg fra slutten av 30-årene. R. var også en dyktig tegner og har laget en rekke fine barnetegninger og portretter, bl.a. det følsomme portrettet av vennen Fartein Valen på dødsleiet (1952). Blant R.s malte portretter kan nevnes de tidlige av Arne Garborg (1913–15) og Maleren Torstein Torsteinson (1914) og det Cezanne-inspirerte portrettet av Fabrikkeier Th. Lied.