Store norske leksikon

Carl Peter Lehmann

  • malermester
  • fotograf
  • teatermaler
  • miniatyrmaler
  • kunsthandler

Liv og virksomhet

Portrett av ung dame. Nasjonalmuseet,

. fri

Som barn i en omreisende teater- og gjøglertrupp ble L. oppdradd til å behage publikum, og sammen med sine brødre viste han kunststykker som linedans og saltomortaler. Laugsmesterne i Bergen gjorde sterk motstand da den tidligere linedanser søkte om borgerskap i byen som malermester i 1817. Navnebyttet fra Légat til Lehmann gjenspeiler bruddet med gjøglerlivet. I en søknad om spilletillatelse i Christiania 27. juli 1817 oppgav teaterdirektør Légat om sine stesønner: "Mine 3de Børn, som ere temmelig fuldkomne i Miniatur-Maleri, hvoraf Prøver kan foreviises, agte at etablere sig i Bergen." L. holdt høsten 1818 stor "Kunst-Udstilling" i Harmonien med egne olje- og miniatyrmalerier og dessuten malerier og stikk av andre mestere. 14. mars 1820 fikk han borgerskap som malermester etter å ha avlagt svenne- og mesterprøve. Han skaffet seg svenn fra København og averterte "alslags Malning, saavel af Decorationer i Værelser, som al anden indvendig grovere Malning". Etter at L. hadde nedskrevet sine tanker om "Indretningen for Fremtiden" (scenemaskineri) for det Dramatiske Selskabs ledelse, kom han i klammeri med teatermaler Johan Georg Müller og malerlauget. Etter Müllers død i 1822 fikk L. stillingen som teatermaler, maskinsjef og altmuligmann ved teatret i Bergen. Her var han kontraktforpliktet til bl.a. å skaffe et tidsmessig scenemaskineri med kulissevogner. Dette var, sammen med en rekke av L.s kulisser, i bruk til 1890-årene. L. overmalte Müllers forteppe fra 1790-årene med et prospekt av Strusshavn, romantikkens entré i norsk teatermaleri. Motivet vakte noe senere J.C. Dahls indignasjon da han i 1826 ville gjense sin gamle lærers "perspektiviske mesterverk", en søylehall med rutet gulv. I 1822 ble det tatt initiativ til en offentlig tegneskole i Bergen etter mønster fra Christiania. Etter teatrets oppførelser av "Den Hjemkomne Naboe" med L.s nye dekorasjoner, ble skolens økonomi sikret. I vintermånedene gav L. daglig undervisning i landskaps-, historie- og portrettmaleri ved sin private malerskole, hvor bl.a. Knud Baade og Joachim Frich var elever.

I 1822 vant L. Götiska Förbundets pris for et oldnordisk mytologisk motiv med maleriet Havguden Ægir og hans hustru Ran (tapt). Dette var en stor triumf for L. og kretsen omkring ham i Bergen. De to neste år var han innbudt ved Den kgl. Tegneskoles utstilling i Christiania; i 1823 med to malerier og i 1824 med "tvende Landskaper af Omegnen af Bergen malede i Oliefarve". L. hadde ved siden av en enorm portrettproduksjon jevnlig landskapsbilder til salgs, utstilt i Det Nyttige Selskabs Magazin for Kunst- og Haandverksarbeider i Bergen. Vinteren 1825 holdt han cosmorama-utstilling i svigerfarens hus med 11 store landskapsbilder samt ett malt av J.C. Dahl. Bildene, som ikke kjennes i dag, viste motiver fra omegnen av Bergen og Hardanger. Stalheimsfjellene sett fra Gudvangen har trolig vært et motstykke til et annet fra samme egn, Fjeldet Sogkertopen & Stalæime gestgivergaard paa Wos i Norge (antagelig 1820–25, Stalheim hotell). Bildet viser motivet slik Dahl malte det, og kan ha vært iakttatt av Dahl da han høsten 1826 besøkte Bergen med Stalheimkomposisjonen i skisseblokken. L.s bilde har i så fall vakt hans irritasjon med sin teatralske belysning og ubehjelpelige effekter. I Käringfjäll i Lysedalen, Stavanger (trolig utført i Bergen 1820-årene, privat eie Sverige) ses påvirkning fra Dahl. Arbeider av Dahl var sendt til "Vennekredsen" i Bergen og utstilt der. Nær knyttet til dansk motivtradisjon er Lehmannska familjetaflan (tidlig 1820-årene, Nordiska Museum, Stockholm), et hederlig utført gruppeportrett med L. i midten, på en terrasse med vestlandsk fjordlandskap i bakgrunnen. Ved opprettelsen av Bergens Museum i 1825 innkom eldre europeisk kunst, dels i dårlig forfatning, og L. ble museets malerikonservator fra samme høst.

I 1826 utkom Herman Foss' norske oversettelse av Esaias Tegnérs Frithiofs saga. Det hentet sitt stoff fra Sogn, og man regnet Frithiof og Ingeborg som historiske personer. Eposet vakte begeistring i hele Norden og særlig i kretsen rundt Bergens Museum der det nylig var innkommet gravgods fra kong Beles haug i Balestrand. Vinteren 1826 fullførte L. sitt store historiemaleri Frithiof dræber de to Trolde paa Havet (Bergen Billedgalleri). Bildet ble til under ivrig medvirkning fra kretsen rundt Koren Christie, og ble straks, som det første kunstverk av en samtidig norsk kunstner, innkjøpt til museets samlinger (for 30 Spd.). Ved Dahls katalogisering i 1834 ble bildet rubrisert under dansk kunst (og er det fremdeles), skjønt det er norsk kunsts eldste bevarte arbeid innenfor en norrøn motivkrets (jfr. Ægir og Ran)! Suksessen med de historiske bilder, innbydelsene til Christiania-utstillingene og hedrende verv, hadde gitt L. selvtillit og anseelse i Bergen. Hans elev Knud Baades opptagelse på akademiet i København gav også læreren nye impulser. Det fremgår av anbefalinger fra 1826–27 at L. hadde planer og forhåpninger om ytterligere å utdanne seg, kanskje under kronprinsens proteksjon. Hans beslutning om ikke å vende tilbake til Bergen kan ha hatt sammenheng med Dahls besøk, men mer sannsynlig har det vært ønske om å gjøre lykke under større forhold enn i Bergen. Christie har føyd til (Weinwich 1829): "Senere rejste han til Stockholm, hvor han gjorde Lykke som Portrætmaler." I løpet av de ti år han bodde i Bergen utfoldet L. et mangesidig talent og viste en forbausende arbeidskraft. I hans portretter spores påvirkning fra Jacob Munch; ved sitt norrøne historiemaleri gikk han nye veier og i landskapsmaleriet våget han seg på skildringer av vestlandsnaturen. På reisen i Norge 1826-27 malte han også landskaper og prospekter, selv om hovedmengden var portretter.

Etter at L. fra 1836 hadde slått seg ned i Sigtuna, som den "störste jordägaren härstedes", var han stadig på reise, forholdsvis ofte i Norge, og etter hvert assistert av sønnene. Ved tilbakekomsten til Bergen i 1842–43 utførte han både daguerrotypier og malte portretter. Han drev også som omreisende kunsthandler med eldre mesteres arbeider og hadde privatsamling av etnografica, naturalia, oldsaker, kirkekunst osv. (auksjonert sammen med 150 av hans egne arbeider i 1877). L. sluttet å male ved nyttår 1868 og regnet da ifølge egen fortegnelse å ha malt "Summa Porträtter 4375", men tallet er snarere ca. 6000. Hans betydning for norsk kunst ligger først og fremst i hans rolle som uhyre produktiv skildrer av de to første slektsledd borgere og embetsmenn i det nye Norge. I sine beste arbeider står han fullt på høyde med Jacob Munch i 1820-årene, med Johan Gørbitz og svensken Jacob Westin i 1840-årene. L. og hans sønner arbeidet uhyre raskt og rimelig. Portrettene var alltid veltrufne, men ofte noe stereotype.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Carl Lehmann, voksmodellør, musikus
  • Dorothea Egesdorff (f. 1776)

Gift med

  • Göteborg, 1817-1876 med Sophie Nancy Perschy, danser (f. 1796)

Utdannelse

Antagelig opplæring av sin far.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Fulgte som barn farens og stefarens omreisende gjøgler- og teaterselskap: de nordiske land og Nord-Tyskland i 1790-årene; Göteborg januar 1804; Trondheim sommeren 1806; Kristiansand vinteren 1806–07; Christiania august 1807; Helsingborg 1809; fra dette tidspunkt bevart fortegnelse over reiserute: fra Strömstad til Fredrikstad mai 1810; til Christiania, Drøbak, Fredrikstad og Halden, via Sverige og Danmark til hertugdømmene 1812; svenske byer 1813–15; lengre opphold Göteborg 1814, bl.a. Ystad, Stralsund og Karlskrona 1815; Opphold i Bergen mars 1816 til våren 1826; besøk i Christiania sommeren 1817; Christiania, Skien og Porsgrunn våren og forsommeren 1826; Larvik og Kragerø sommeren og høsten, Risør senhøsten 1826; Arendal vinteren 1827; til Danmark og Sverige; Opphold i Stockholm 1829 og -40; Reiser til Baltikum, Finland, Tyskland og Russland; Bosatt i Sigtuna fra rett etter 1830, fast bosatt i 1836; med hyppige reiser bl.a. i Norge, Christiania februar - juli 1842; Kragerø juli - august, Brevik august og Stavanger september - oktober 1842; Bergen november 1842 - juli 1843; Kristiansand juli - september og oktober 1843; Drammen august 1843; Arendal og Larvik november 1843; Christiania vinteren 1844; Moss september 1844; Fredrikshald høsten 1844 - mai 1845; Son 2 uker våren 1846; Drøbak mai 1846; Christiania 3 ½ md. sommeren 1846; Drammen høsten 1846; Tønsberg mars 1847; Skien oktober 1853; Trondheim mars 1854; Røros april-mai 1854; siste besøk i Norge i Christiania august 1856; Reiser utenfor Norge kan følges i portrettfortegnelse og anbefalingssamling.

Stillinger, medlemskap og verv

Teatermaler og maskinsjef Bergen Theater 1822–26; malerikonservator Bergens museum 1825-26.

Priser, premier og utmerkelser

Götiska Förbundets pris 1822 for Havguden Ægir og hans hustru Ran (tapt).

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavle Brännkyrka kirke ved Stockholm
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Historisk museum, Bergen
  • Bergen Billedgalleri
  • Bergens Teatermuseum
  • Oslo Bymuseum
  • Norsk Folkemuseum
  • Fylkesmuseet for Grenland og Telemark, Skien
  • Kragerø museum
  • Aust-Agdermuseet, Arendal
  • Arendal rådhus
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim
  • Ringve museum
  • Halden historiske samlinger
  • Nationalmuseum, Stockholm
  • Göteborg Konstmuseum
  • Nordiska Museet, Stockholm
  • Nationalmuseum, Helsinki
  • Åbo konstmuseum

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Bergen, 1818-08-0001-09-01
  • Götiska Förbundet, Stockholm, 1822
  • Den kgl. Tegneskole, Christiania, 1823-1824
  • Bergen, 1825-03
  • Den kgl. Tegneskole, 1842
  • Dødsboauksjon, Stockholm, 1877

Portretter

  • Selvportrett (ca. 1817, miniatyr, Nationalmuseum, Stockholm)
  • Selvportrett og selvportrett i familiegruppe (ca. 1820, Nordiska Museum Stockholm)

Litteratur

  • Christiania Intelligenssedler, 1807, nr. 63, 65, 67, 69
  • Göteborgstidningen, 1814
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 21.09.1816
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 12.10.1816
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 22.03.1817
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 05.04.1817
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 20.08.1918
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 22.08.1918
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 29.08.1918
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 19.09.1918
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 26.09.1818
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 15.07.1820
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 13.11.1924
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 20.11.1824
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 19.02.1825
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 26.02.1825
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 09.03.1825
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 23.04.1825
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 30.11.1842
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 06.05.1943
  • Bergen Adressecontoirs Efterretninger, 14.06.1843
  • Morgenbladet, 1824, nr. 249
  • Sagen, L., Foss, H., Bergens Beskrivelse, Bergen, 1824, s. 589
  • Weinwich, N. H., Dansk, Norsk og Svensk Kunstner-Lexicon, København, 1829, s. 110
  • Bergens Museum. Malerisamling, 1840, katalog
  • Huitfeldt, H. J., Christiania Teater-Historie, København, 1876
  • Dagens Nyheter, Stockholm, 16.03.1877
  • Ny Illustrerat Tidning, Stockholm, 1877, s. 26
  • Aftenbladet, 19.03.1877
  • Lehmann, E. A. T., Förteckning öfver numera aflidne Porträttmålaren C. P. Lehmanns efterlämnade konstsamlingar, Stockholm, 02.03.1877, (auksjonskatalog)
  • Hjärne, R., Götiska Förbundet och dess hufvudmän, Stockholm, 1878, s. 55, 189
  • Bendixen, B. E., Katalog over Bergen Bys Billedgalleri, Bergen, 1878
  • Dietrichson, L., Adolph Tidemand, hans Liv og Værker, (Kristiania, 1878, bd. 2, s. 26
  • Huitfeldt Kaas, H. J., Anker,C. J., Katalog over malede Portræter i Norge, (Kristiania, 1886
  • Ahnfeldt, A., Europas Konstnärer, Stockholm, 1887, s. 301
  • Bøgh, J., Bidrag til Bergens Laugshistorie, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen årbok, 1904, s. 50–51
  • Bøgh, J., Bergens Laugsprotokol, Bergen, 1890, s. 301
  • Bøgh, J., Johan Georg Müller, Professor Dahls saakaldte "første lærer", i Kunst og Kultur. Studier og afhandlinger. Lorentz Dietrichson, (Kristiania, 1908, s. 187–89
  • Carlander, C. M., Miniatyrmålare i Sverige, Stockholm, 1897
  • Berg, W., Göteborgs äldre Teater, Göteborg, 1898, bd. 2, s. 224, bd. 3, s. 158
  • Den kulturhistoriske udstilling i Kristiania 1901, katalog Skien og Skiensfjorden nr. 101–02, 160–61, 174–75(?), 176, 204(?), 208, 217, 244, 247, 297, katalog Fredrikshald (Anne C. Hansen f. Wiel)
  • Nystrøm, E., Offentlige Forlystelser paa Frederik den Sjettes Tid, København, 1910-1913, bd. 1 og 2
  • Schnitler, C. W., Slægten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 331, 359, 362–63 (ill.)
  • Von Dardel, F., Minnen, Stockholm, 1912, bd. 1, s. 30
  • Roosval, J., Curman, S., Sveriges kyrkor, Stockholm, 1912, bd. 3, s. 93, 97–98, 106, 110, 112, bd. 7, s. 269, 271, 307, 309–10
  • Uggla, E., Per Krafft d.y. och samtida svenskt porträttmåleri, Stockholm, 1928, s. 190, 238
  • Wiesener, A. M., Schnitler, C. W., Bergenske malte portrætter 1600–1850, Bergens museumsårbok, 1912, (nr. 2 og 4 er også av L.)
  • Lemberger, E., Die Bildnis-Miniatur in Scandinavien, Berlin, 1912, bd. 1, s. 96 (ill.)
  • Eidsvold 1814, (Kristiania, 1914, s. 179, 208, 262, 281, 327–28
  • Sollied, P. R., Skoler for haandverk og industri, Bergen 1814–1914, Bergen, 1915, bd. 2, s. 495–96
  • Krogvig, A., Fra den gamle tegneskole, (Kristiania, 1918, s. 119
  • Bergen 1814–1914, Bergen, 1921, register bd. s. 41
  • Sigtunabygden, Sigtuna, 1919
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1928, bd. 22, s. 579
  • Meinander, K. K., Porträtt i Finland före 1840-talet, Helsingfors, 1931
  • Johannessen, S., i Bergens Tidende, 03.03.1934
  • Brodahl, J. E., Tre århundres trøndersk maleri, Trondheim, 1935
  • Øisang, O., Teater i Trondheim gjennom 125 år, Trondheim, 1941
  • Bäckström, A., i Göteborg musei årstryck, 1946, s. 128
  • Lexow J. H., i Bergens Tidende, 10.04.1947
  • Weilbach kunstnerleksikon, København, 1949, bd. 2, s. 251
  • Østby, L., Alsvik, H., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1, s. 36–37
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, register bd
  • Sollied, R., Bergensernes møte med fotografikunsten, Gamle Bergens årbok, Bergen, 1956, s. 45–50
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, s. 24, 28, 117, 119, 272 (samt 112 og 268 Schwach)
  • Svenskt konstnärslexikon, Malmö, 1957, bd. 3, s. 496
  • Konsthistorisk tidskrift, Stockholm, 1960, nr. 3 og 4
  • Hamran, U., Carl Peter Lehmann, By og Bygd, Oslo, 1963, s. 154–58 (ill.)
  • Johannesen O. Rønning, i Aftenposten, 12.10.1963
  • Jensson, L., i Aftenposten, 22.10.1963, (aftennr.)
  • Norske portretter. Vitenskapsmenn, Oslo, 1965, s. 36, 172, 375
  • Ansteinsson, E., Teater i Norge. Dansk scenekunst 1813–1863. Kristiansand-Arendal-Stavanger, Oslo, 1968, s. 23, 181, 190, 305
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 219
  • Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, Drammen, 1972, bd. 3, register s. 979
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 531
  • Rig, Stockholm, 1980, nr. 2, s. 4
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register s. 341 (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1981, bd. 4 s. 137-38

Arkivalia

  • Lexow J. H., En kunstbegivenhet i 1820-årenes Bergen. Litt om Carl Peter Lehmann, i Flora ex mensa rotunda, festskrift til Anders Bugge, 1944, s. 129–40, manuskript
  • Sollied, R., Eldre bergenske fotografer, Universitetsbiblioteket, Oslo, 1967, manuskript
  • Förteckning öfver de Porträtter som blifvit målade af C. P. Lehmann, Stockholm, Kungl. Biblioteket, manuskript Mandelgrenska samlingen
  • Stockholm, privat eie Hultmarkska arkivet, 8 anbefalingsbøker
  • Bergen malerlaugs protokoll, Statsarkivet i Bergen
  • Arendal Magistrats passprotokoll 1826-27, Arendal, Arendal Dramatiske Selskabs arkiv, Aust-Agder-Arkivet
  • Sigtuna Kyrkoarkiv, Husförhörslängd, Landsarkivet, Uppsala, 1830
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv