Liv og virksomhet

M. var assistent i husbygningslære ved Norges Tekniske Høyskole 1915 - 19 og i flere perioder 1919 - 27 vikarierende professor. Han var stipendiat ved Norges Tekniske Høyskole 1927 - 30, og ble i 1933 utnevnt til professor i byggekunst samme sted. Han drev også egen praksis, som omfattet prosjektering av skolebygg, villaer og møbler. M.s hovedverk er den premierte Bispehaugen skole i Trondheim, en treetasjes pusset teglbygning med imitert rustika i første etasje. Bygningskroppen er formet som en blokk, svakt avsmalende oppover i høyden. Valmtaket er kronet av et lite tårn. Detaljeringen er klart klassisistisk, slik den også er i Trondheim katedralskoles to nybygg (1923 og 1938). M. ledet byggingen av det første etter arkitekt Lars Solbergs planer, det annet etter sine egne. Bygningene er gode eksempler på tilpasningsarkitektur, i det det er tatt sterkt hensyn til Harsdorffs katedralskolebygning fra 1787. Til og med formatet på teglstenen er det samme. M. var en meget dyktig foreleser og flittig benyttet som foredragsholder. Han stod også i fremste rekke som arkitekturteoretiker. Et nøkkelbegrep for M. var "standardtenkning". Han ser eksempelvis det greske tempel som et produkt av en tradisjon, som resultat av en uteksperimentert standardtypus. Denne typeforedling har foregått gjennnom mange generasjoner, og innsikt i standardtypen gir nøkkelen til å skape god arkitektur. I funksjonalismen så han utviklingen av nye standardtyper.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johannes Moe, byggmester (1858 - 1936)
  • Anna Sakshaug (1855 - 1930)

Gift med

  • 1933 med Synnøve Sættem (f. 1888)

Utdannelse

Eksamen Trondheim tekniske læreanstalt 1909; deretter studier i utlandet, bl.a. som assistent hos arkitekt Carl Brummer i København og i Berlin 1912 - 13.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereise Middelhavslandene 1927 - 28.

Stillinger, medlemskap og verv

Viseformann Nordenfjeldske Arkitektforening 1919/20; formann Trondheim Arkitektforening 1924 - 25 og 1928 - 30; medlem redaksjonskomité Byggekunst 1926 - 27; medlem Trondheim Arkitektforenings komité for Houens premie 1932 - 41, stipend- og utstillingskomité 1938; medlem Bygningskommisjonen i Trondheim 1922 - 27; Skjønnhetsrådet, Trondheim fra 1929; styremedlem Folkemuseet for Trondheim og Sør-Trøndelag; jurymedlem i konkurranser om Studentersamfund i Trondheim 1927, tinghus i Tromsø 1936 og kino i Trondheim 1936.

Priser, premier og utmerkelser

Houens premie 1926 for Bispehaugen skole.

Utførte arbeider

  • I Trondheim når ikke annet er nevnt
  • Bispehaugen skole (1918 - 21)
  • Trondheim katedralskoles nybygg I (1923 - 25, etter L. Solbergs planer) og II (1937 - 38)
  • Ombygning Trondheim rådhus (1929 - 30)
  • Leira skolehjem
  • Konfeksjonsfabrikk for Oscar Hansen i Molde sammen med Sverre Pedersen
  • Leiegårder i Kalvskindgt. 2 og 6 (1912), Kongens gt. 84 (1913) og 110 for byggmester Johs. Moe (1915)
  • Dobbeltvilla i Schmidts gt. 3a og b (1915)
  • Villaer på øya og i Øvre og Nedre Allé
  • Prosjekter: En av to 1. premier galleribygning for Trondheim Kunstforening og Nidarosdomens omgivelser (1927)
  • 1. premie Trondheim rådhus
  • Innkjøp Nidarosdomens gjenreisning (1929)
  • 3. premie Trondheim tinghus (1936, medarbeider for fasaden i Sverre Pedersens prosjekt)
  • Medarbeider i Brente Steders reguleringsplan for Namsos (1941 - 42)

Eget forfatterskap

  • Kurvaturarkitektur og andre problemer, Trondheim, 1930, bd. 1
  • Kurvaturarkitektur og andre problemer, Oslo, 1936, bd. 2
  • Numeri di Vitruvio. A cura di Antonioni Nadiani, Milano, 1945
  • Arkitektur og geometri, Byggekunst, 1936, s. 199–200
  • De enkle stoltypene, Byggekunst, 1940, tillegg s. 30
  • Veien til kvalitet i arkitekturen, Byggekunst, 1940, s. 162
  • Bomber og inntrykk, Byggekunst, 1941, tillegg s. 4–5 (ill.)

Litteratur

  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1938
  • Norges Handels og Sjøfartstidende, 08.05.1939
  • Vem är vem i Norden?, Stockholm, 1941, s. 793
  • Morgenbladet, 23.03.1942
  • Bjerke, G., i Morgenbladet, 31.03.1942
  • Due, Erichsen, Øverås, Trondheim Katedralskoles historie, Trondheim, 1952, s. 536–38
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 3, s. 404
  • Seland, J., Macody Lund, Oslo, 1972, register s. 413
  • Trondheim bys historie, Trondheim, 1974, supplement bd. s. 412, 434
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 66
  • Byggekunst, 1921, s. 31
  • Byggekunst, 1922, s. 65–69 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 113–18 (ill.), s. 104
  • Byggekunst, 1927, s. 181 (ill.), 184 (ill.), 188
  • Byggekunst, 1928, s. 16
  • Byggekunst, 1929, s. 160, 163–67 (ill.)
  • Byggekunst, 1932, s. 11–14 (ill.)
  • Byggekunst, 1933, tillegg s. 8
  • Byggekunst, 1935, s. 114
  • Byggekunst, 1936, s. 179–80 (ill.)
  • Byggekunst, 1943, nr. III s. 12–18 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 239 (ill.)