Carl Moe

M. var assistent i husbygningslære ved Norges Tekniske Høyskole 1915 - 19 og i flere perioder 1919 - 27 vikarierende professor. Han var stipendiat ved Norges Tekniske Høyskole 1927 - 30, og ble i 1933 utnevnt til professor i byggekunst samme sted. Han drev også egen praksis, som omfattet prosjektering av skolebygg, villaer og møbler. M.s hovedverk er den premierte Bispehaugen skole i Trondheim, en treetasjes pusset teglbygning med imitert rustika i første etasje. Bygningskroppen er formet som en blokk, svakt avsmalende oppover i høyden. Valmtaket er kronet av et lite tårn. Detaljeringen er klart klassisistisk, slik den også er i Trondheim katedralskoles to nybygg (1923 og 1938). M. ledet byggingen av det første etter arkitekt Lars Solbergs planer, det annet etter sine egne. Bygningene er gode eksempler på tilpasningsarkitektur, i det det er tatt sterkt hensyn til Harsdorffs katedralskolebygning fra 1787. Til og med formatet på teglstenen er det samme. M. var en meget dyktig foreleser og flittig benyttet som foredragsholder. Han stod også i fremste rekke som arkitekturteoretiker. Et nøkkelbegrep for M. var "standardtenkning". Han ser eksempelvis det greske tempel som et produkt av en tradisjon, som resultat av en uteksperimentert standardtypus. Denne typeforedling har foregått gjennnom mange generasjoner, og innsikt i standardtypen gir nøkkelen til å skape god arkitektur. I funksjonalismen så han utviklingen av nye standardtyper.