V.s biografi er så godt som ukjent. Han kom til Norge ca. 1810. I Christiania var han medlem av Det dramatiske Selskab og en bekjent av forfatteren Mauritz Hansen. V. er skildret av Hansen i novellen Pastellmaleriet, skrevet 1836. I et brev fra 1831 sammenligner Hansen det å skrive mindreverdig litteratur med V.s fremgangsmåte der han "i sine Landskaber har klinet en heel Deel blinkende Farver paa Papiret, uden at gjøre Omridsets enkelte Dele med behørig Tid og Flid." Også i ettertid er den kunstneriske verdi av V.s produksjon blitt lavt vurdert. Fra hans virksomhet i Danmark kjennes Prospekt fra Frederiksdal (tidligere Statens Museum for Kunst, København, nå ukjent), Utsikt mot Kronborg fra Julebækshusene (1796, privat eie), Fra Asnæs med Kalundborg i bakgrunnen (Kalundborg og Omegn Museum) og landskapsmalerier på Schackenborg, malt 1810. For familien Collett malte V. landskapsdekorasjoner på Store Ullevål i Aker (1814, Oslo Bymuseum). Blant motivene er Selskap på Ullevål, Hagen på Ullevål med erkjentlighetstemplet og Landskap fra Ullevål. For Peter Anker dekorerte V. spisesalen på Bogstad gård i Aker. Blant motivene, som også viser lanskaper fra Nordmarka, er Folkefest på Bærums jernverk. Til Carl Johans kunstsamling i Paleet i Christiania leverte V. seks prospekter (Bygdøy Kongsgård). V. utførte også portretter. Statsrådinne Sørenssen og hennes barn (1828) og konsul Johannes Thrane med frue og sønn, utgjør sjeldne eksempler på gruppeportretter i norsk empire-maleri. Portrettet av Fredrik av Hessen (Eidsvoll Minne), er V.s eneste kjente signerte portrett. For øvrig kjennes portretter av Christian Magnus Falsen, Peder Anker, Otto og Tina Collett, kjøpmann Paul Clausen (Oslo Bymuseum) og Christian Frederik.
maler
Carl Frederik Vogt
Faktaboks
Carl Frederik Vogt
Voigt, Carl Fredrik
- Død
- 19. september 1834, Christiania
Familierelasjoner
Sønn av
- Bodil Sørensen
- Andreas Vogt, vognmann
Utdannelse
- Kunstakademiet i København 1795-1802, fra. 1. til 2. frihåndsskole mars 1795, gipsskolen juni 1796, modellskolen oktober 1797, den store Sølvmedalje 1802
Offentlige arbeider
Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:
- Veggmalerier, Schackenborg og Bogstad, Oslo
- Oslo Bymuseum
- Kunstindustrimuseet i Oslo
- Norsk Folkemuseum
- Eidsvoll Minne
- Bygdøy Kongsgård
- Selskapet for Norges Vel
- Kalundborg og Omegn Museum
- Et arbeid har tilhørt Statens Museum for Kunst, København
Illustrasjonsarbeider
- Prospekt i Wilhelm M. Carpelan: Voyage pitoresque aux alps norvégiennes, 1821-23
Utstillinger
Kollektivutstillinger
- Tegneskolens utst., 1818
- Tegneskolens utst., 1820
- Malerisamlingen på Bygdøy Kongsgård, 1982-1983
Litteratur
- Morgenbladet, 1834, nr. 267
- Barndoms og ungdomsminder, 1874, s. 60
- Noveller i utvalg, 1882, s. 295, (Pastellmaleriet, gjenopptrykt i Jutulskoppen og andre fortellinger, Oslo 1976)
- Parelius Dagbøker 1812-13, 1891, s. 75
- i Skilling-Magazin, 1891, s. 527-50
- Historiske samlinger, 1907, bd. 2, s. 427, 444, (Hansen, M.s Breve 1820-42)
- Slegten fra 1814, 1911, s. 328, 336, 344-47, 369, 482 (ill.)
- Familien Collett, 1915, s. 180, 188, 191, 296-97 (ill.)
- Norsk kultur og norsk kunst, 1917, s. 127, 129-30 (ill.)
- Fra den gamle tegneskole, 1918, s. 62, 65
- St. Hallvard, 1921, s. 103 (ill.)
- Det gamle Christiania, 1924, s. 273 (ill.)
- Norsk kunsthistorie, 1927, bd. 2, register
- Norske portretter, 1935, s. 63, 67
- Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, 1940, bd. 34, s. 495
- Norges billedkunst, 1951, bd. 1, s. 54, 56-57 (ill.)
- Kunstnerleksikon, 1952, bd. 3, s. 554-55
- Slottet i Oslo, 1973, register
- Malerisamlingen på Bygdø Kongsgård, Kunst og Kultur, 1975, s. 79-97 (ill.)
- Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, 1976, bd. 10, s. 558
- Kunst og Kultur, 1980, s. 77 (ill.), 82
- Norges kunsthistorie, 1981, bd. 4, s. 137
- Malerisamlingen på Bygdø Kongsgård, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo, 1982, s. 8, 11-12, 33, 56-59 (ill.)
- Kongens slott, 1983, register
Nasjonalmuseet
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.