Liv og virksomhet

S. var Stads- og Provincialbyggmester i Akershus Stift og ulønnet Stadsbyggmester i Christiania 1797-1800, og utførte enkelte arkitektoppdrag i byen og omland. I hans arbeider spores København-akademiets fransk-klassisisme. De bevarte tegningene (1799 og 1800) til ombygging av Katedralskolen viser en fasade med tempelfront, bestående av fire doriske søyler. Prosjektet for auditoriet viser et amfiteater med flattrykt, illudert kuppelhvelv. Veggene under det kassetterte hvelvet har en pilasterrekke. Rommet var det første av denne form i Norge, og åpenbart influert av Peter Meyns anatomiteater i Kirurgisk Akademi, København (1785-87). S.' planer ser ut til å være fulgt, men noe forenklet, rommet var byens flotteste forsamlingssal og senere møtesal for Stortinget.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Carl Frederik Stanley, billedhugger (1738 - 1813)
  • Marie Adrienne Courtonne

Utdannelse

Kunstakademiet i København bygningsklassen under Caspar Frederik Harsdorff og Peter Meyn til 1795, lille og store Sølvmedalje 1788, lille Guldmedalje 1793, store Guldmedalje 1795.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Akademiets store Rejsestipend 1800, forlenget 1805; Stipend fra Fonden ad usus publicos 1804; Studieopphold i Italia 1802-05; Opphold i Christiania 1797-1800.

Utførte arbeider

  • Ombygning og tilbygning med bibliotekssal og auditorium (senere Lagtingssal, flyttet til Norsk Folkemuseum 1917), Katedralskolen i Christiania, Tollbugt. (1799-1800, revet 1917)
  • Erkiendtligheds Tempelparken på Store Ullevål (1803, revet)
  • Arbeider tilskrevet S.: ombygninger, Eidsvoll Værk (1800) for Carsten Anker
  • Hagepaviljong på Hotvedt, Drammen (flyttet til Drammens museum)
  • Søylepaviljong på Frogner hovedgård for Bernt Anker
  • Gravmonument, Mathia Anker, Paléhaven, Oslo (malt støpejern 1803, flyttet til Frogner Hovedgård)
  • Gravmonument, generalløytnant F. von Mansbach, Halden (malt støpejern 1803, flyttet til Fredriksten)
  • Gravmonument, Martin Vahl (1804), Assistens Kirkegård, København
  • Gravmonument, Petronelle Omsted, Haug kirkegård, Øvre Eiker
  • Prosjekter: Se Weilbach

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Charlottenborgutstillingen, København, 1806
  • Charlottenborgutstillingen, København, 1909

Litteratur

  • Thiele, J. M., Thorvaldsen, København, 1851-1856, bd. 1–4
  • Meldahl, F., Kunstudstillingerne, København, 1906, nr. 35, bilag 1 s. XIII, LII
  • Schnitler, C. W., Slegten fra 1814, (Kristiania, 1911, s. 397 (ill.)
  • Schnitler, C. W., Norske haver, (Kristiania, 1916, bd. 2, s. 170, 173, 175, 183
  • Schnitler, C. W., i Tidens Tegn, 17.05.1924
  • Schnitler, C. W., Kunsten og den gode form, Oslo, 1927, s. 192-97
  • Berg, Arno, i FNFB årbok, 1925, s. 4, 27–30
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, register
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1938, bd. 31, s. 268
  • Bugge, A., Arkitekten stadskonduktør Chr. Grosch, H.. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, Oslo, 1928, s. 72
  • Rogstad, I. H., i FNFB årbok, 1938, s. 49, 62
  • Kielland, T. B., Paléet i Oslo, Oslo, 1939, s. 40 (ill.)
  • Nygård Nilssen, A., Norsk jernskulptur, Oslo, 1944, bd. 2, s. 156–57, 158–59, 187–88, 195
  • Weilbach kunstnerleksikon, København, 1952, bd. 3, s. 261–62
  • St. Hallvard, Oslo, 1956, s. 126, register bd.
  • Byborgerens hus i Norge, Oslo, 1963, register (ill.)
  • Norges kunsthistorie, Oslo, 1982, bd. 4, s. 12

Arkivalia

  • Tegninger, Norsk Folkemuseum
  • Brev i Akademiets Arkiv, Rigsarkivet, København, Thorvaldsens Mus. og Det Kgl. Bibliotek sst.