Alt fra tolvårsalderen var L. fast bestemt på å bli maler. Han fikk sin første undervisning av faren som var tegnelærer. L. hadde stort utbytte av elevtiden hos Erik Werenskiold, Harriet Backer og Laurits Tuxen, og senere kom fransk impresjonisme til å bety meget for ham. Han beundret Cézanne, Gauguin og van Gogh. I sine tidligere malerier var L. omhyggelig med detaljene, men etter hvert nærmet han seg impresjonismen, om enn i sin egen spesielle form. L.s motivkrets var landskaper, portretter og figurmaleri, men hans produksjon som maler er begrenset. Han deltok i konkurransen om utsmykkingen av Bergen børs og om glassmalerier til Trondheim domkirke. Det ble først og fremst som tegner og grafiker L. gjorde seg bemerket. Til å begynne med var han påvirket av den engelske tegner A.C. Beardsleys raffinerte linjestil. Senere ble han sterkt påvirket av Edv. Munch. Sporadisk forekommer også påvirkning fra japansk, persisk og indisk kunst. Han lærte også dessuten mye av eldre franske tegnere og grafikere. L. hadde en utpreget sans for komposisjon og det ornamentale. Hans formspråk var sterkt, djervt og ofte noe overlesset. I sine ungdomsarbeider var han kynisk og ironisk, men han utviklet seg etter hvert i lyrisk retning. Litografiet Kvinne i landskap med blomstrende trær (Nasjonalgalleriet, Oslo) har rike, bløte toner, alle nyanser i grått opp mot hvitt. L.s ironi kommer fram i raderingen Karikatur og i tegningene Trio og Eva og djevelen (alle Nasjonalgalleriet). L. var meget benyttet som bokkunstner. Som et hovedverk kan nevnes Norges historie fremstillet for det norske folk (1909–1917). Han utførte også en rekke bokomslag, som f.eks. det fint utsmykkede omslag til Hans E. Kinck: Den sidste gjæst. L var dessuten en fremragende plakattegner. Han laget bl.a. plakaten til Landbruksavdelingen ved Jubileumsutstillingen 1914 og en rekke karnevalsplakater for Kunstnerforeningen. Et forsøk på å skape kunstnerisk akseptable prospektkort var akvarellserien Fra frihetsåret 1814.