Faktaboks

Bruno Krauskopf
Født
9. mars 1892, Marienburg, Preussen
Død
23. desember 1960, Berlin

K.s mor så på sønnens kunstinteresse som djevelens verk, og allerede 14 år gammel flyktet han hjemmefra til Berlin. Han opprettholdt livet ved tilfeldige småjobber, mens han hele tiden tegnet og malte. K. deltok i 1914 på Berliner Grosse Kunstausstellung med tegningen Markt. I 1916 ble han medlem av Berliner Secessionen. Her deltok han årlig med bilder fram til 1933 og hørte til de ledende i kretsen. K.s motivkrets omfatter religiøse bilder, portretter, figurbilder, landskap og stilleben. Hans formspråk er ekspresjonistisk med kraftige, hurtige strøk og mettede sterke farger. Figurer og gjenstander er ofte markert med sorte konturer. Motivene kan være gjengitt med enorm intensitet og fortettet kraft, i nær tilknytning til kunstnere som Emil Nolde og Karl Schmidt-Rottluffs uttrykksmåte. Som grafiker arbeidet K. både med radering, litografi og tresnitt, samt illustrerte en rekke bøker. I årene etter 1. verdenskrig engasjerte K. seg sterkt i kunstpolitisk arbeid. Bl.a. var han en av initiativtakerne til Novembergruppen som i 1918 ble dannet av revolusjonære kunstnere i forsøk på å stå samlet mot de kreftene som ble visualisert i den tradisjonelle akademiske tyske kunsten, og i håp om å bringe folk og kunst nærmere hverandre. På denne tiden arbeidet K. også med scenografi og kostymer for teater og film. Da Hitler i 1933 forbød den radikale, eksperimenterende kunst i Tyskland og de fleste ekspresjonister fikk maleforbud, reiste K. på Olaf Gulbranssons oppfordring til Norge. Han ble umiddelbart betatt av landskapet på Jæren, og slo seg ned på Ogna hvorfra han har malt en rekke intense og kraftfulle bilder, særlig fra havkanten der Ogna-elven bryter seg mellom klippemassene før den renner ut i havet. Han har også malt en rekke bilder fra havnen i Sirevåg, og stemningsmettede bilder fra innlandet. I 1937 reiste han på en studietur til Lofoten der han malte noen kraftfulle bilder som Fiskevær i Lofoten. Før 2. verdenskrig hadde K. søkt norsk statsborgerskap, men dette hadde han enda ikke fått da krigen brøt ut. Etter krigen ble den sosiale situasjon så problematisk at han valgte å bosette seg i USA. Han markerte seg snart i New Yorks kunstliv, og deltok på flere viktige utstillinger. Han syns først og fremst å ha beskjeftiget seg med figurkomposisjoner i disse årene, men det intense, ekspresjonistiske formspråket forandret seg ikke. Sykdom gjorde at han vendte tilbake til Tyskland, der han døde ensom og nesten glemt.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Elisabeth Krauskopf
  • Ernst Wilhelm Krauskopf, ingeniør

Gift med

  • Stavanger, 1938 med Ruth Aslaksen
  • New York, 1949 med Else Charlotte Eckhart
  • Tyskland, 1916 med N.n.

Utdannelse

  • Cromo-litografilære, Berlin 1906–08
  • hospitant Königlichen Kunstgewerbemuseum, Berlin 1910–15
  • elev av Karl-Emil Doepler 1912

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Studiereiser til Frankrike, Italia, Sveits og Polen i tiden 1923–33
  • Bosatt i Norge 1933–48
  • USA 1948–57 og Berlin 1957–60

Priser, premier og utmerkelser

  • Berliner Secessionens pris 1919
  • Wertheim-prisen 1920
  • Bordeaux bypris 1921
  • den store preussiske statspris 1923
  • Albrecht Dürer-prisen, Nürnberg 1930
  • Günter Wagners pris, Hannover Kunstverein 1931
  • Stavanger museums pris 1934

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Stavanger Faste Galleri
  • Haugesund Billedgalleri
  • Berlin Nationalgalerie
  • Kunstmuseum, Tel Aviv

Illustrasjonsarbeider

  • F.M. Dostojevskij: Die Sanfte, Berlin 1920
  • H. Reisiger: Santa Caterina da Siena, Berlin 1921
  • M. Dauthendey: Zwölf Gedichte, Berlin [1921]
  • L. Tolstoi: Die Kreutzersonate, Berlin [1924]. K. har i årene 1919-33 laget filmdekorasjoner for Berliner UFA

Utstillinger

Ikke Angitt

  • Neue Kunsthandlung, 1925
  • Kunstak., 1930
  • Gal. Hartbergh, 1932
  • Gal. Flechtheim, 1933
  • Stavanger Kunstforening, 1934, kunstforeninger)
  • Stavanger Kunstforening, 1935, kunstforeninger)
  • Stavanger Kunstforening, 1936, kunstforeninger)
  • Stavanger Kunstforening, 1937, kunstforeninger)
  • Stavanger Kunstforening, 1938, kunstforeninger)
  • Stavanger Kunstforening, 1939, kunstforeninger)
  • Stavanger Kunstforening, 1940, kunstforeninger)
  • Whitney Museum, 1951
  • Verdensutstillingen i San, 1952
  • Carnegie International Exhibition, 1952
  • Pennsylvania Academy of Fine Art, 1954
  • Carl Schurz Fund, 1954
  • Kunsthalle, 1957
  • Kunstverein, 1957
  • Stavanger Kunstforening, 1975

Separatutstillinger

  • Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1935
  • Stavanger Kunstforening, 1937
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1939
  • Holst Halvorsens Kunsthandel, Oslo, 1969
  • Stavanger Kunstforening, 1971
  • Rathaus Charlottenburg, Berlin, 1972
  • Goethe-Institut, vandreutstilling Tyskland, 1974-1976
  • Gall. Unique, Oslo, 1981

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1938
  • Gal. Gaspar, Berlin, 1912
  • Berliner Secession, 1916-1933
  • Selskapet Kestner Hannover, 1919
  • Gurlitt, F.Berlin, 1919
  • Gurlitt, F.Berlin, 1932

Litteratur

  • Deutsche Kunst und Dekoration, Darmstadt, 1919, bd. 44, s. 160, 163, 173, 244–51 (ill.)
  • Kunstblatt, Berlin, 1919, bd. 3, s. 32, 305–06
  • Der Türmer, Stuttgart, 1919, bd. 21, s. 253
  • Der Cicerone, Leipzig, 1919, bd. 11, s. 24, 289–90
  • Kirchner, J, Junge Berlinerkunst, Wasmuths Kunsthefte, Berlin, 1920, hefte 6, s. 4 (ill.)
  • Gurlitt, F., Das Graphische Jahr, Berlin, 1921, bd. 1, s. 84 (ill.), bd. 2, s. 19, 58, 59
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1927, bd. 21, s. 470
  • Kunst und Künstler, Berlin, 1929, bd. 27, s. 311
  • Deutsche Kunst und Dekoration, Darmstadt, 1931, bd. 68, s. 213 (ill.)
  • Graphische Künste, Wien, 1931, bd. 54, s. 32
  • Westermanns Monatshefte, Braunschweig, 1932-1933, 3, bd. 153, s. 486, 489 (ill.)
  • Velhagen und Klasings Monatshefte, Bielefeld, 1933-1934, bd. 48/II, s. 220, 224 (ill.)
  • Teig, L., i Stavanger Aftenblad, 17.11.1937
  • Konstrevy, Stockholm, 1939, s. 227
  • Weltkunst, München, 1952, bd. 22, hefte 7, s. 19
  • Kunst und das schöne Heim, München, 1954, bd. 52, s. 452–53 (ill.)
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 3, s. 114
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 216
  • Kunst og Kultur, 1970, s. 125
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1970, bd. 11, spalte 674
  • Riis, H, i Rogalands Avis, 15.09.1971
  • Stavanger sett med kunstnerøyne katalog Stavanger Kunstforening, 1975, s. 20, 25 (ill.)
  • Schanche, Hidle G., Stavanger. Byen i billedkunsten, Stavanger, 1976, s. 154–58 (ill.)
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des E. Bénézit: DictiPeintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 310
  • Rogaland, Bygd og by i Norge, Oslo, 1979, s. 357
  • Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 278