K.s mor så på sønnens kunstinteresse som djevelens verk, og allerede 14 år gammel flyktet han hjemmefra til Berlin. Han opprettholdt livet ved tilfeldige småjobber, mens han hele tiden tegnet og malte. K. deltok i 1914 på Berliner Grosse Kunstausstellung med tegningen Markt. I 1916 ble han medlem av Berliner Secessionen. Her deltok han årlig med bilder fram til 1933 og hørte til de ledende i kretsen. K.s motivkrets omfatter religiøse bilder, portretter, figurbilder, landskap og stilleben. Hans formspråk er ekspresjonistisk med kraftige, hurtige strøk og mettede sterke farger. Figurer og gjenstander er ofte markert med sorte konturer. Motivene kan være gjengitt med enorm intensitet og fortettet kraft, i nær tilknytning til kunstnere som Emil Nolde og Karl Schmidt-Rottluffs uttrykksmåte. Som grafiker arbeidet K. både med radering, litografi og tresnitt, samt illustrerte en rekke bøker. I årene etter 1. verdenskrig engasjerte K. seg sterkt i kunstpolitisk arbeid. Bl.a. var han en av initiativtakerne til Novembergruppen som i 1918 ble dannet av revolusjonære kunstnere i forsøk på å stå samlet mot de kreftene som ble visualisert i den tradisjonelle akademiske tyske kunsten, og i håp om å bringe folk og kunst nærmere hverandre. På denne tiden arbeidet K. også med scenografi og kostymer for teater og film. Da Hitler i 1933 forbød den radikale, eksperimenterende kunst i Tyskland og de fleste ekspresjonister fikk maleforbud, reiste K. på Olaf Gulbranssons oppfordring til Norge. Han ble umiddelbart betatt av landskapet på Jæren, og slo seg ned på Ogna hvorfra han har malt en rekke intense og kraftfulle bilder, særlig fra havkanten der Ogna-elven bryter seg mellom klippemassene før den renner ut i havet. Han har også malt en rekke bilder fra havnen i Sirevåg, og stemningsmettede bilder fra innlandet. I 1937 reiste han på en studietur til Lofoten der han malte noen kraftfulle bilder som Fiskevær i Lofoten. Før 2. verdenskrig hadde K. søkt norsk statsborgerskap, men dette hadde han enda ikke fått da krigen brøt ut. Etter krigen ble den sosiale situasjon så problematisk at han valgte å bosette seg i USA. Han markerte seg snart i New Yorks kunstliv, og deltok på flere viktige utstillinger. Han syns først og fremst å ha beskjeftiget seg med figurkomposisjoner i disse årene, men det intense, ekspresjonistiske formspråket forandret seg ikke. Sykdom gjorde at han vendte tilbake til Tyskland, der han døde ensom og nesten glemt.