Liv og virksomhet

G. arbeidet som ingeniørassistent i Statsbanernes brokontor og Kristiania ingeniørvesen 1891–93. Han var assistent hos professor Bruno Schnitz i Berlin 1895–97. Fra 1897 hadde G. en privat arkitektpraksis i Kristiania. Helt fra begynnelsen av sin private praksis vant G. nesten alle betydningsfulle konkurranser. Så vel prosjektene som de utførte oppdrag er preget av en klassisistisk holdning til symmetri og monumentalitet, uansett hvilken stil G. arbeidet i. Hans hovedverk Den tekniske høyskolen i Trondheim, er dessuten stilistisk knyttet til domkirkens middelalderarkitektur. Kunstindustrimuseet og Kunst- og håndverkskolen fasader viser derimot at ønsket om symmetri under vanskelige tomteforhold ikke alltid ble realisert med like stort hell. G. var for øvrig ansett som en meget dyktig planløser med spesielt håndlag til å behandle monumentale prosjekter. Stilistisk fulgte han den samtidige utviklingen, men viste gjennom hele sin virksomhet en spesiell forkjærlighet for bruken av råkopp (huggen stein).

Familierelasjoner

Sønn av

  • Olivia Juell Blanca
  • Greve Mathias

Gift med

  • Helsingfors, 1902 med Hougberg Ester

Utdannelse

Kristiania tekniske skole, ingeniøreksamen 1891; Königlich Technische Hochschule Berlin 1893–95.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Tyskland, Nederland, England, Nord-Italia og Finland.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av den norske ingeniør- og arkitektforening fra 1897; formann i Oslo Arkitektforening 1914–16; formann i Norske Arkitekters Landsforbund 1916–1920; flere tillitsverv i Oslo Arkitektforening og Norske Arkitekters Landsforbund.

Priser, premier og utmerkelser

R.St. Olavs Orden 1910.

Utførte arbeider

  • I Oslo når intet annet er nevnt. Theatercaféen, Stortingsgt. 22, for Kristiania Liberale Klub, etter 1. premie i konkurranse (1896)
  • Gård for Brændeforsikringsindretningen (nå Norges Brannkasse) sammen med Heinrich Jürgensen
  • Wergelandsvn. 1 (1897) (revet 1977)
  • Kunstindustrimuseet og Kunst- og håndverkskolen sammen med J. O. Hjorth etter 1. premie i konkurranse (1897–1904)
  • Villa Nystuen for Gausdal Høyfjellssanatorium (1899)
  • Norges Tekniske Høyskole, Trondheim etter 3. premie i konkurranse (1902–14)
  • Oplandske Kreditbank, Strandgt. 41, Hamar (1913)
  • Tønsberg Sparebank (1913)
  • Ombygning av Katedralskolen på Hamar (1913–14)
  • Våningshus, Ullevållsvn. 79 (1915)
  • Sorgenfrigt. 3, 5, 7 og 7b (1916)
  • Fiskeribestyrelsens bygning i Bergen (1917)
  • Kraftstasjonene Solbergfoss og Mørkfoss etter 1. premie i konkurranse (1918)
  • Handelens og sjøfartens Hus i Bergen etter 1. premie konkurranse for alternativ B og 2. premie for alternativ A (1919) sammen med Arnesen og Darre Kaarbø (1924–1927)
  • Handelshøyskolen i Bergen etter 1. premie i konkurranse (1921)
  • Fysisk institutt Norges Tekniske Høyskole (1922)
  • Statens institutt for folkehelse, Geitmyrsvn. 75 (1925–29)
  • Ankerbroen etter 1. premie i konkurranse (1926)
  • Norges veterinærhøyskole 1920-årene fram til ca. 1930 bl.a. obduksjonsbygningen, Ullevålsvn. 72 (1930)
  • Meieri i Trondheim smm. Ole Landmark. Prosjekter: I Oslo når intet annet er nevnt. 1. premie i konkurransen om rådhuset på Hammersborg (1897)
  • En farmaseutisk høyskole (1904)
  • 1. premie i konkurransen om behandlingen av terrenget på Eidsvolds plass og Studenterlunden (1907)
  • Regulering, utparselering og bebyggelse av eiendommene Framnes, Hjortnes nr. 92 Munkedamsvn. for grosserer W.F. Neslein (1910)
  • Hotell, innkjøpt (1911)
  • Kristiania nye posthus, innkjøpt (1911)
  • Sjømannsskolen på Ekeberg, innkjøpt (1913)
  • 4. premie i konkurransen om klinikk og søsterhjem for Norges Røde Kors (1915)
  • Premiert i konkurranse om hovedtelegraf- og telefonstasjonen i Kristiania (1916)
  • Fasade til Karl Johans gt. 20 (1916)
  • Latinskolen i Skien (ca. 1920)
  • 3. premie i konkurransen om gateforbindelse over Lodalen (1924)
  • Universitetsanlegget på Blindern, innkjøpt (1926)
  • Forslag til utforming av tårnplassen i Bergen sammen med O. Landmark og Lilienberg (1928)
  • Bolig for kronprinsparet på Oscarshall, premiert (1929)
  • Kirke ved Slemdal (1932)
  • Blindeinstituttet i Trondheim, Frogner kirke, Norges Bank
  • Bergen teater
  • Bergen bibliotek

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, Oslo, 1901
  • Høstutstillingen, Oslo, 1909
  • Høstutstillingen, Oslo, 1916
  • Jubileumsutstillingen i 1914, Kristiania.

Litteratur

  • Hvem er hvem?, Oslo, 1912, s. 87 - Oslo 1930, s.145
  • Norges kunst jubilæumsutstillingen 1814–1914, u.s. 1914 (143–44 (ill.), s. 209)
  • Eilif Fougner, Norske ingeniører og arkitekter, (Kristiania, 1916, s.35
  • N With, Illustrert biografisk leksikon, (Kristiania, 1920, s. 294
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1922, bd. 15, s. 12–13
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 275
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1929, bd. 4, s. 588–589
  • Oslo gårdkalender, Nybygg 1925–1945, Oslo, (u.å.), s. 114 (ill.), 135, 333 (ill.), 368
  • O. Delphin Amundsen, Den kongelige norske Sankt Olavs Orden, Oslo, 1947, s. 369
  • Hamars historie, Hamar, 1948, s. 298, 591
  • I. Pedersen, Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur fra 1780 til 1910, Trondheim, 1956, s. 49–54
  • E. østvedt Og I. Seierstad, Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, s. 596
  • B. S. Pedersen, Akersgaten, Oslo, 1967, s.20,110(ill.),112,114,129(ill.)
  • Ivar B.Blekastad, Gausdal, 100 år på fjellet, Gausdal, 1979, s.29
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1979, bd.5, s.269
  • Teknisk Ukeblad, 1896, s. 383, 409, 416–418, 421–422
  • Teknisk Ukeblad, 1897, s.302–303, 305–308, 358, 376–377, 381
  • Teknisk Ukeblad, 1898, s.87–88, 435–436, 477 (ill.), 490–491 (ill.), 501, 1901 s. 428–431 (ill.), 647
  • Teknisk Ukeblad, 1902, s. 189, 265–266 (ill.), 274
  • Teknisk Ukeblad, 1903, s. 59, 157, 177
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s.99–102, 277–281 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s.346 (ill.), 366–367 (ill,), 370 (ill.), 449–454 (ill.), 483
  • Teknisk Ukeblad, 1907, s.399s.34, 46–47 (ill.), 1911 s. 551, 1912 s. 362, 375–384 (ill.), 468, 588
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1910, s.93–94 (ill.), 129–142, 150–151
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1913, s.198–203 (ill.), 1915 s. 26–32 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ kunst, 1916, s.27–30 (ill.), 46, 50, 1919 s. 2, 4–5 (ill.), 8, 10
  • Byggekunst 1919/20, s. 75–81 (ill.)
  • Byggekunst 1919/20, 1922, s.79, bilag s. 5–6, 8–9 (ill.), 25–26
  • Byggekunst 1919/20, 1924, s.90–92 (ill.)
  • Byggekunst 1919/20, 1926, s.82 (ill.), 93–94
  • Byggekunst 1919/20, 1929, s.68 (ill.), 72–73, 1931 s. 169
  • Byggekunst 1919/20, 1936, s.45 (ill.)
  • Byggekunst 1919/20, 1937, s. 62 (ill.), 81 (ill.), 84 (ill.)
  • Byggekunst 1919/20, 1952, tillegg s. 49–50 (ill.)
  • Byggekunst 1919/20, 1956, s.136
  • St. Hallvardregisterbd, Oslo, 1956, s.53
  • Kunst og Kultur register bd. 1910–67, Oslo, 1971, s.201