G. arbeidet som ingeniørassistent i Statsbanernes brokontor og Kristiania ingeniørvesen 1891–93. Han var assistent hos professor Bruno Schnitz i Berlin 1895–97. Fra 1897 hadde G. en privat arkitektpraksis i Kristiania. Helt fra begynnelsen av sin private praksis vant G. nesten alle betydningsfulle konkurranser. Så vel prosjektene som de utførte oppdrag er preget av en klassisistisk holdning til symmetri og monumentalitet, uansett hvilken stil G. arbeidet i. Hans hovedverk Den tekniske høyskolen i Trondheim, er dessuten stilistisk knyttet til domkirkens middelalderarkitektur. Kunstindustrimuseet og Kunst- og håndverkskolen fasader viser derimot at ønsket om symmetri under vanskelige tomteforhold ikke alltid ble realisert med like stort hell. G. var for øvrig ansett som en meget dyktig planløser med spesielt håndlag til å behandle monumentale prosjekter. Stilistisk fulgte han den samtidige utviklingen, men viste gjennom hele sin virksomhet en spesiell forkjærlighet for bruken av råkopp (huggen stein).