Liv og virksomhet

B. var assistent ved Stadsarkitektens kontor i Kristiania 1900–1915 og tegnet der vesentlig skolebygg. Egen arkitektpraksis i Kristiania fra 1915. Hans nyskapende virksomhet ligger hovedsakelig innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik, "Lasør" (1912–3) er så vidt vi vet det eldste eks. på bruk av armert betong i Norge, anvendt i gulv og trapper. Kornsiloen på Vippetangen, Oslo (1912–3) er landets eldste bygg som er utført helt i armert betong. Ytterveggenes prikkhugne overflate var overtatt fra samtidig tysk og østerriksk arkitektur. Havnelageret i Bjørvika (1916–20) var Europas største betongbygg, ca. 36.000 kvm., og bruken av flatedekker og fundament av betongpiller var igjen en europeisk teknisk nyvinning som B. introduserte i Norge. Den norske Amerikalinjes lager og ekspedisjonsbygg i Bjørvika (1923–5) er av jernbetong med prikkhugget overflate og uten dekorative detaljer. I samtlige av disse bygg er de nye teknikker tilpasset en arkitektonisk estetikk hvor volumbehandlingen er det vesentlige. Historistiske detaljer er sparsomt brukt og har dels bygningsikonografisk innhold (Havnelageret); dels er de tilpasset omgivende eldre arkitektur (Kornsiloen). I midten av 1920-årene endret B. formspråket til funksjonalisme og neue Sachlichkeit i bl.a. boligblokkene ved Observatorieterrassen, Oslo. Oslo lysverkers verksted- og lagerbygning

(1926–31) og Oslo kommunes fiskehall (1923–33). Artikuleringen av disse bygg ligger hovedsakelig i proporsjonene.

B.s interesse for bygningshistorie fikk betydning dels for hans tidlige arbeider, spesielt Kornsiloen og Havnelageret, dels for hans restaureringsarbeider. Hans virke innen fortidsvern og hans store og systematisk ordnete glassamling kan også sees som forlengelse av hans historiske interesser.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Emil Berntsen
  • Amanda Johannessen

Gift med

  • 1903-1964 med Bergljot Schønheyder, arkitekt (f. 1880)

Utdannelse

Elev hos arkitekt W. von Hanno 1892–94; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1894–1900, fra 1896 under Hermann Major Schirmer; assistent hos arkitekt Harald Olsen 1894–1900.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Kortvarige studieopphold i Sverige, Danmark, Tyskland i forbindelse med oppdrag; Deltok i Schirmers studie- og oppmålingsreise i Gudbrandsdalen; Flere reiser på egen hånd med studier av eldre norsk bygningskunst.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Yngre Arkitektforening; Blant stifterne av Oslo Arkitektforening hvor han bl.a. fungerte som sekretær, som formann for Oslo Arkitektforenings æresrett (Timannsrådet) 1926–27, 1931–32, medlem av normkomiteen 1931–33, medlem av finansrådet 1931–38; Medlem og formann i Osloavd. av Forening til norske Fortidsminners Bevaring; Medlem av Den Sakkyndige Komité for Akershus Slott og Festningsområde; Medlem av byggekomiteen for Folketeateret; Revisor i Norske Arkitekters Landsforbund 1937.

Priser, premier og utmerkelser

Betongtavlen 1965 for Havnelageret.

Utførte arbeider

  • Et utvalg: I Oslo hvis ikke annet er nevnt. "Den store lysgården" i Glasmagasinets nybygg, Stortorget 10 (1899, utført på Harald Olsens kontor)
  • A/S Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik, Brinkens gt. 30 b (1912–3)
  • Kornsiloen på Vippetangen, Utstikker III, Bjørvika (1912–13, revet 1977)
  • Havnelageret på Langkaia, Bjørvika (1916–20)
  • Den norske Amerikalinjes lager og ekspedisjonsbygg, Utstikker 1, Bjørvika (1923–25) sm.m. Johannes Kløften
  • Bjølsen Valsemølle, silo og lagerbygg, Sandakervn. 62 (1924)
  • Sørensen og Lies Kulkompani, Sørengkaia 8 (tidl. Bispegt. 16–32) (1928–9)
  • Kongens gt 16 (1934)
  • Administrasjons- og lagerbygninger for A/S Thor Dahl, Sandefjord (påbegynt 1937, ferdig etter 1945)
  • Heggedal Fabrikker, Heggedal (1930-årene)
  • Ludvig Lorentzen Bedrifter A/S, Drammensvn. 302–4, Lysaker (2 kjølelager med tilbygg, ca. 1945–50)
  • Ombygninger og restaureringer: Alfredheim Barnehjem, Nordraaks gt. 7, til privatbolig (1916–7)
  • Bøndernes Bank, øvre Slottsgt. 23 (1918)
  • Victoria Hotel, Dronningens gt. 5–9 (1917)
  • Søndre Faukstad gård, Heidal, Gudbrandsdalen (beg. 1920-årene)
  • Heidal kirke, Gudbrandsdalen, inkl. interiørets treskurd (1933–38)
  • Restaurerte lysekronene i Kongsberg kirke
  • På Stadsarkitektens kontor: Majorstuen skole (1906)
  • Sofienberg skole (ca. 1910)
  • Ullevålsveien skole (1913)
  • Ila skole (1915)
  • Oslo kommunes fiskehall, Akershusstranda 1 (1923–33)
  • Bjerregårdsgt. 29, boligbygg (1930)
  • Oslo lysverkers verksted- og lagerbygninger, Maridalsvn. 29 (1926–31)
  • Sammen med Hans Siegwart Fürst: boligblokkene Observatorie terrasse 15 (1936), Drammensvn. 54 b og 56 b (1937). Prosjekter: Oslo torghall, Grønlands torg (ca. 1937–9)
  • 1. premie 1919 for skole ved Justisplassen, Galgeberg (ikke utf.)

Eget forfatterskap

  • Lysekronene i Kongsberg kirke, Oslo, 1928
  • Akershus, Byggekunst, 1928, s. 3–11
  • Thots hemmelighet. En studie over gammel-egyptisk tempelsymbolikk, Oslo, 1949
  • Wereide, T., Berntsen, Bredo Henrik, Grunnelementene i oldtidens og antikkens etiskreligiøse lære. Om det menneskelige mikrokosmos og det universelle makrokosmos, Oslo, 1948

Litteratur

  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1923, s. 492
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1948
  • Berntsen, A., En samling norsk glass.Bredo H. Berntsens samlervirksomhet, Oslo, 1962
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, s. 265
  • Nordhagen, S. H., Oslo Havnevesens bygninger i Bjørvika og Arkitekt Bredo Berntsen, Fremtid for Fortiden, Oslo, 1977, nr. 3 s. 4–8
  • Oslo gårdkalender, Nybygg 1925–1945, (u.å.)
  • Arkitektnytt, 1957, s. 166
  • Arkitektnytt, 1958, s. 4 (nekrolog)s. 160tillegg s. 30
  • Kunst og Kultur, 1923, s. 259
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 104
  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 1
  • Teknisk Ukeblad, 1907, ark.avd. s. 98
  • Teknisk Ukeblad, 1908, ark.avd. s. 52–54
  • Teknisk Ukeblad, 1919, s. 168
  • Teknisk Ukeblad, 1965, s. 777