R. debuterte på Høstutstillingen da hun var 16 år med et portrett av sin mor. Kritikeren Jappe Nilssen skrev at portrettet vitnet om en evne til karakteristikk langt utover det alminnelige. Hun fortsatte ikke som maler, men ble yrkestegner, en fremragende og meget benyttet illustratør. R.s illustrasjoner var utformet i nøye samklang med teksten. Allerede i 1941 uttalte hun i Magasinet for alle at hennes ønskemål var å illustrere Garborgs Haugtussa. I Bokklubbens utgave 1978 har hun skapt en Haugtussa-skikkelse med ømhet og innlevelse. I illustrasjoner til broren Nils Johan Ruds eventyr har hun fanget inn eventyrets ånd og tone. Hennes viktigste innsats er illustrasjonene til Alf Prøysens diktning. Som han er hun forankret i norsk bygdetradisjon. Hennes fargebilder til hans Julekveldsvise formidler diktets naivt-religiøse tone. Men det som plasserer henne som den uovertrufne Prøysen- illustratør, er bildene til Teskjekjerring-bøkene. Hun har gjort denne kjerringen til en blanding av eventyrfigur og traust bondekone. R. har benyttet forskjellige teknikker for å løse illustrasjonsoppgaver, penn, blyant, kull, fettstift, tusj, fargestift, litostift og rødkritt. R.s malerier, fortrinnsvis portretter, er preget av samfølelse med modellen, og kan ha en følsom koloritt.