Liv og virksomhet

Etter endt utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1951 gikk det 17 år innen C. kom i gang med billedvev. Hun begynte med mindre tepper på bordvev, men gikk senere over til oppstadvev og stort format. C. vever tepper i spelsau åklegarn og benytter for det meste slyngteknikk. Fargen er et av de viktigste elementer i hennes tepper, og det har gjort henne mer interessert i malere som Emil Nolde og Ludvig Karsten enn i våre gamle billedtepper. Hun farger alt garn selv med kjemiske farger, og arbeider stadig med å forsterke fargeinntrykket. Før sin debut på Høstutstillingen i 1969 hadde C. i flere år vært engasjert i litterær virksomhet. Det var derfor ingen tilfeldighet at hun valgte det figurative billedteppe da hun i 1968 bestemte seg for å prøve et annet medium for sitt kommunikasjonsbehov. Hennes debutteppe Natt over byen viser hennes tilknytning til litteraturen. Teppets motiv er inspirert av et dikt av Rolf Jacobsen, Mose, rust og møll. Grovt skissert faller C.s tepper i tre grupper: tepper med vestlandske naturmotiv, tepper med et politisk engasjert, samfunnskritisk innhold og tepper av anekdotisk-fortellende karakter. Veien mot havet (1973) og Foss i svart berg (1977) er to av de viktigste teppene i første gruppe, hvor inspirasjonen fra vestnorsk natur er markant. Til Veien mot havet har C. hentet inntrykk og motiv fra Sandøya på Sunnmøre. Billedfeltet er delt i to - en mørk brun nedre del og en mellomblå mindre øvre del, begge flater mønstret med nesten identiske horisontale streker. Ved hjelp av et bredt, tilsmalnende bånd, som er lagt fra nedre venstre hjørne opp mot det brune buefeltet, blir de abstrakte formene forvandlet til et landskapsrom, hvor en bred landevei skjærer seg fram gjennom et steingjerde og et dalsøkk ut mot det lysende havet. C. har her med enkle former skapt et billedfelt der dybde og flate kontraheres, og hvor veien mot havet gjør flaten til rom. Foss i svart berg viser C.s evne til store, klare komposisjoner, der grafiske virkemidler er tatt i bruk.

Fremst blant C.s samfunnskritiske og politiske tepper står Direktørens 100-års-dag (1978). Ideen fikk hun etter et fjernsynsprogram om Albert Bonnier og hans mannlige etterkommere. "Det er en direktør så helt etter den amerikanske oppskriften jeg har prøvd å lage. En som har gått med aviser siden han var 4 og solgt bukseknapper og blyantstumper til kameratene siden han var 5. Hvert øre har han lagt seg opp". Ved å sette komplementærfargene rød/grønn opp mot hverandre fremheves teppets flatekarakter. Teppet bekrefter C.s usedvanlige billedskapende evne og hennes suverene beherskelse av de kompositoriske virkemidler. I teppet Obersten (1974) viser hun sin avsky for et politisk regime (Chile). Motivet er en uniformert og bevæpnet mann, behengt med ordener, og hans beundrende mor, tilstede som et maleri på veggen. Den blodrøde bakgrunnen med rutemønster blir desto mer uhyggelig når man ser den mot teppets nedre, brune del - jorden, der kors og døde hoder tråkkes på av obersten. Av rent fortellende tepper har C. bl.a. Mormor på stasjonen (1976), I de voksnes klær (1978) og Julebukker (1979). Med sans for små treffende detaljer og med en sterk og kontrastrik fargebruk skaper hun humoristiske bilder. På enkelte utstillinger har C. også vist akvareller. Som en motvekt mot den langsomme billedvevprosess, synes hun det er utviklende å arbeide med denne mer spontane uttrykksformen, der øyeblikket spiller inn på en helt annen måte. Hun har også utarbeidet to lysbildeserier med teksthefter til skolebruk for Statens Filmsentral - Billedvev i Norge i 700 år og Billedvev i Norge i vår tid.

Familierelasjoner

Datter av

  • Johan Munthe Cappelen
  • Edit Heiberg

Gift med

Bosatt (pr 1982-1986)

Ulvik i Hardanger.

Utdannelse

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo tekstillinjen 1948–50 og grafikk 1950–51.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Unge Kunstneres Samfunn stipend (utvekslingsstipend med Polen) 1979; Statens garantiinntekt fra 1977.

Stillinger, medlemskap og verv

Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem av Unge Kunstneres Samfunn; Bildende Kunstnere Bergen; Norske tekstilkunstnere.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk Kulturråd

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1969
  • Høstutstillingen, 1971
  • Høstutstillingen, 1972
  • Høstutstillingen, 1976
  • Sørl.utstillingen, 1969
  • Sørl.utstillingen, 1970-1975
  • Sørl.utstillingen, 1977
  • Sørl.utstillingen, 1978
  • Vestl.utstillingen, 1977-1980
  • Unge Kunstneres Samfunn-utstilling, Stavanger Kunstforening, 1970
  • Unge Kunstneres Samfunn-utstilling, Stavanger Kunstforening, 1975
  • Jubileumsutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1971
  • Vårutstilling, 1972
  • Vårutstilling, 1974
  • Norsk Tekstil Nå, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1971
  • Maihaugen, 1972
  • Sommerutstilling, Christiansholm Festning Kr.sand, 1974
  • Norsk Tekstilkunst i dag, Oslo Kunstforening, 1975
  • Kunst og Kunstnere i Bergen, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1976
  • Nordisk trekant, Bergen Kunstforening, 1977
  • Noen billedtepper fra i dag, Kunstnerforb., 1977
  • Århus Kunstbygning, 1977
  • Göteborg Konsthall, 1977
  • Nordisk tekstiltriennale 1979–80, Gall. F 15, Moss, 1979
  • Du og jeg, Bergens Kunstforening, 1979
  • Sommerutstilling, Kvam Kunstlag, 1979
  • Sommerutstilling, Rauland, 1979

Separatutstillinger

  • Unge Kunstneres Samfunn, 1972
  • Arendal Kunstforening, 1972
  • Hardanger Folkemuseum, 1978

Litteratur

  • Jonsrud, E.H., Aftenposten, 01.11.1972
  • Arneberg, A., Dagbladet, 03.11.1972
  • Kunst og Kultur, 1973, s. 135
  • Fylket, 14.02.1978
  • Gula Tidend, 11.07.1978
  • Gula Tidend, 08.08.1978
  • Hordaland, 15.04.1980