R. karakteriserer seg selv som bondesønn fra Oppdal. Dit kom familien fra USA da han var fem år gammel. R. lærte å spille før han for alvor tok til med malingen. Musikken og dens regler ble en viktig del av hans motivkrets. På Kunstakademiet satte Axel Revold sitt preg på den unge R. slik vi f.eks. ser det i maleriet Dame med hund (privat eie). I Oslo ble R. også kjent med den danske maleren Vilhelm Bjerke-Petersen, som fikk stor betydning for ham. R., Johs. Rian og Bjerke-Petersen delte atelier og stilte ut sammen flere ganger. Samtidig som Bjerke-Petersen, Richard Mortensen og Ejler Bille startet tidsskrifter og kunstnersammenslutningen Linjen i 1934, og holdt den første utstilling med abstrakt-surrealistiske malerier på Charlottenborg i København, tok R. opp denne malermåten og fremtrådte til kunstkritikernes forskrekkelse som rendyrket surrealist i Kunstnerforbundet i 1935. Utstillingen ble senere vist i Stavanger og Bergen. Noe tidligere samme år deltok R. med 10 malerier på utstillingen Internasjonal Kunstutstilling - Kubisme - Surrealisme i København, sammen med Karen Holtsmark i et selebert internasjonalt selskap. De nye maleriene til R. representerte den mest sjokkerende form for modernisme man kunne oppvise her hjemme. Titler som Det spirende frøs mystikk, Stormfuglen (1934, Trøndelag Kunstgalleri) ellerErindring fra en primitiv tilværelse, viser til et grenseland mot det uvisse. Bildene bar preg av "de danske amøber": organiske flate-former utført i sterke, lyse farger med et flytende linjespill. I tilknytning til utstillingen utgav R. et program, et slags surrealistisk manifest, der han proklamerte en ny kunst i pakt med tiden som et ledd i den sosiale omveltning. Den "surrealistiske revolusjon" satte i det hele tatt sinnene i kok dette året.
Om det nå skyldtes at R. ikke var befestet i den nye malermåten, eller at kritikken, ikke minst fra venstresiden, var så overveldende negativ, så slo kunstneren raskt om til et naturalistisk maleri bygd over en klassisistisk lest; det eksisterte ikke et miljø for surrealisme i Norge. Det ble den danske kunstteoretikeren Georg Jacobsen som hjalp R. til å finne fram til den billedformen som han senere holdt fast ved. Maleriene han stilte ut i Kunstnernes Hus i 1940 var forsiktige, gjennomarbeidede bilder konstruert etter geometriske prinsipper; de var naturalistiske, hadde et nasjonalt og vederheftig preg, og stod i motsetning til all internasjonal, eksperimentell kunst. Det var en kunst orientert mot de nedarvede verdier. Den gamle tempera-teknikk ble foretrukket. R. var fast tilknyttet "Jacobsens konstruktive skole", det viste seg bl.a. på gruppeutstillinger med Kåre Mikkelsen Jonsborg, Alf-Jørgen Aas og Alf Hartmann i Kunstnernes Hus i 1946 og året etter i Göteborg. R.s bilder fikk et intellektuelt preg. Under tynne lag med tempera i "skolens" blonde fargeleie, kunne man skimte den geometriske oppbygning av maleriene. Som i all akademisk kunst ble oppstillinger et foretrukket motiv. R. benyttet en egenartet stofflig ("lodden") penselføring.
R. har utført en lang rekke utsmykninger. I sine polykrome trerelieffer har han ført tradisjonen fra Dagfin Werenskiold videre. Saueklipping (1939, Nasjonalgalleriet, Oslo) er et tidlig eksempel. Altertavlen i Follafoss kirke (1955) er typisk for R.s mange kirkelige arbeider som gjerne bygger på forbilder i italiensk tidlig renessanse. Sammen med flere andre Jacobsen-elever tegnet R. en rekke kartonger til billedvev. Billedteppetrilogien Med egne hender (Vår, Sommer, Høst), Norske Folk, Oslo 1969, er et hovedverk. Motivene er hentet fra det årstidsbestemte arbeidet på landet. Mennesker, dyr og planter er sterkt forenklet, som i tekstilkunsten fra middelalderen og i billedteppene til Kåre Jonsborg. Profilbilder brukes ofte og er kombinert med en høy synsvinkel slik at landskapet fyller billedflaten. Fargene er lyse og kraftige. Komposisjonelt har R. gjort bruk av Georg Jacobsens "Romfigurer", i dette tilfellet kuler: sirkelslag og ellipser gir bildene et geometrisk preg. Komposisjonen ble bygd opp etter harmonibestemmelser, for å skape en enhetlig virkning og en følelse av rom.
