Liv og virksomhet

R. karakteriserer seg selv som bondesønn fra Oppdal. Dit kom familien fra USA da han var fem år gammel. R. lærte å spille før han for alvor tok til med malingen. Musikken og dens regler ble en viktig del av hans motivkrets. På Kunstakademiet satte Axel Revold sitt preg på den unge R. slik vi f.eks. ser det i maleriet Dame med hund (privat eie). I Oslo ble R. også kjent med den danske maleren Vilhelm Bjerke-Petersen, som fikk stor betydning for ham. R., Johs. Rian og Bjerke-Petersen delte atelier og stilte ut sammen flere ganger. Samtidig som Bjerke-Petersen, Richard Mortensen og Ejler Bille startet tidsskrifter og kunstnersammenslutningen Linjen i 1934, og holdt den første utstilling med abstrakt-surrealistiske malerier på Charlottenborg i København, tok R. opp denne malermåten og fremtrådte til kunstkritikernes forskrekkelse som rendyrket surrealist i Kunstnerforbundet i 1935. Utstillingen ble senere vist i Stavanger og Bergen. Noe tidligere samme år deltok R. med 10 malerier på utstillingen Internasjonal Kunstutstilling - Kubisme - Surrealisme i København, sammen med Karen Holtsmark i et selebert internasjonalt selskap. De nye maleriene til R. representerte den mest sjokkerende form for modernisme man kunne oppvise her hjemme. Titler som Det spirende frøs mystikk, Stormfuglen (1934, Trøndelag Kunstgalleri) ellerErindring fra en primitiv tilværelse, viser til et grenseland mot det uvisse. Bildene bar preg av "de danske amøber": organiske flate-former utført i sterke, lyse farger med et flytende linjespill. I tilknytning til utstillingen utgav R. et program, et slags surrealistisk manifest, der han proklamerte en ny kunst i pakt med tiden som et ledd i den sosiale omveltning. Den "surrealistiske revolusjon" satte i det hele tatt sinnene i kok dette året.

Om det nå skyldtes at R. ikke var befestet i den nye malermåten, eller at kritikken, ikke minst fra venstresiden, var så overveldende negativ, så slo kunstneren raskt om til et naturalistisk maleri bygd over en klassisistisk lest; det eksisterte ikke et miljø for surrealisme i Norge. Det ble den danske kunstteoretikeren Georg Jacobsen som hjalp R. til å finne fram til den billedformen som han senere holdt fast ved. Maleriene han stilte ut i Kunstnernes Hus i 1940 var forsiktige, gjennomarbeidede bilder konstruert etter geometriske prinsipper; de var naturalistiske, hadde et nasjonalt og vederheftig preg, og stod i motsetning til all internasjonal, eksperimentell kunst. Det var en kunst orientert mot de nedarvede verdier. Den gamle tempera-teknikk ble foretrukket. R. var fast tilknyttet "Jacobsens konstruktive skole", det viste seg bl.a. på gruppeutstillinger med Kåre Mikkelsen Jonsborg, Alf-Jørgen Aas og Alf Hartmann i Kunstnernes Hus i 1946 og året etter i Göteborg. R.s bilder fikk et intellektuelt preg. Under tynne lag med tempera i "skolens" blonde fargeleie, kunne man skimte den geometriske oppbygning av maleriene. Som i all akademisk kunst ble oppstillinger et foretrukket motiv. R. benyttet en egenartet stofflig ("lodden") penselføring.

R. har utført en lang rekke utsmykninger. I sine polykrome trerelieffer har han ført tradisjonen fra Dagfin Werenskiold videre. Saueklipping (1939, Nasjonalgalleriet, Oslo) er et tidlig eksempel. Altertavlen i Follafoss kirke (1955) er typisk for R.s mange kirkelige arbeider som gjerne bygger på forbilder i italiensk tidlig renessanse. Sammen med flere andre Jacobsen-elever tegnet R. en rekke kartonger til billedvev. Billedteppetrilogien Med egne hender (Vår, Sommer, Høst), Norske Folk, Oslo 1969, er et hovedverk. Motivene er hentet fra det årstidsbestemte arbeidet på landet. Mennesker, dyr og planter er sterkt forenklet, som i tekstilkunsten fra middelalderen og i billedteppene til Kåre Jonsborg. Profilbilder brukes ofte og er kombinert med en høy synsvinkel slik at landskapet fyller billedflaten. Fargene er lyse og kraftige. Komposisjonelt har R. gjort bruk av Georg Jacobsens "Romfigurer", i dette tilfellet kuler: sirkelslag og ellipser gir bildene et geometrisk preg. Komposisjonen ble bygd opp etter harmonibestemmelser, for å skape en enhetlig virkning og en følelse av rom.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Ola J. Rise, redaktør, gårdbruker
  • Marit Stuen

Gift med

  • Kirsten Hee Eriksen

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Elev av Mikael Hoel, Oppdal; Trondheim fagskole under Ole Teien og John Tverdal fra 1923; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo under August Eiebakke og Eivind Nielsen; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1927–30 og Georg Jacobsen 1935–37; Kunstakademiet i København under Axel Jørgensen 1930.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Henrichsens legat 1936; Benneches legat 1937 og -38; Statens reisestipend 1940; Hielmstierne Rosencrones legat; Th. Fearnleys Minnestipend; Unge Kunstneres Samfunns stipend; stipend fra Fondet for dansk-norsk samarbeide; Namdalsstipend; 3%-fondets stipend; stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1981; Studieopphold i Paris 1929 og -31; Italia 1936; reiser til England; Skottland; Tyskland; Nederland; Danmark; Sverige.

Stillinger, medlemskap og verv

Undervisning Statens kvinnelige industriskole, Oslo og Statens Kunstakademi, Oslo; Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Den faste Jury, styremedlem 1958–60; styremedlem Kunstnerforbundet, Oslo 1962–68; medlem Nasjonalgalleriets og Riksgalleriets innkjøpskomiteer.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Altertavler: Follafoss kirke (1955)
  • Namsos kirke (1959)
  • Fagerhaug kapell (1960)
  • Norderhov kapell, Oppdal kirke og Ringkollen kapell (1981)
  • Malerier, trerelieffer og billedtepper: Kommunelokalet Selbu (1928)
  • Gamvik kirke (billedteppe 1957)
  • Abildsø skole (1958)
  • Raufoss folkehøgskole (trerelieff 1966)
  • Norske Folk, Oslo (1969)
  • Namsos kirke (billedteppe og trerelieff 1971)
  • Oppdal sparebank (trerelieff 1973)
  • Moss sykehuskapell (billedteppe)
  • Glomfjord kirke (kalkmalerier)
  • Ullevål sykehus
  • Hotel Norge, Bergen
  • Vågå aldersheim
  • Berkåk kommunehus
  • Helsetunet og samfunnshuset i Oppdal
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Moss Kunstgalleri
  • Kunstmuseet i Lidice, Tsjekkoslovakia
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk Kulturråd
  • Namsos Kunstforening

Illustrasjonsarbeider

  • O. J. Rise: Oppdalsboka, Oslo 1947–51, bd. 1–2
  • D.s.: Slåttespel i Oppdalbygda, I solefallsbrann, Oslo 1958
  • A. Dørumsgard: Vår i søljusnare, Oslo 1962
  • I. Krokann: I Dovresno, Oslo 1967
  • Omslag på flere pedagogiske noteverk

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1930
  • Høstutstillingen, 1932-1935
  • Høstutstillingen, 1938-1940
  • Høstutstillingen, 1945
  • Høstutstillingen, 1947-1948
  • Høstutstillingen, 1950-1962
  • Høstutstillingen, 1968-1972
  • Høstutstillingen, 1976
  • Nord-norske kunstutstilling, 1953
  • Surrealistisk maleri, internasjonal utstilling, København, 1935
  • Verdensutstillingen i Paris, 1937
  • Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940
  • Ex-trøndere, Trondheim Kunstforening, 1945
  • Unge Kunstneres Samfunn jubileumsutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Konsthallen, Göteborg, 1947
  • Utst.revy 1930–1950, Kunstnernes Hus, Oslo, 1950
  • Norsk Nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Norsk Nutidskonst, Göteborg, 1951
  • Ung norsk kunst, København, 1952
  • Nordisk kunstutstilling, Göteborg, 1957
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1961
  • Kunstindustrimuseet i Oslo, 1967
  • Flere Riksgalleriet-utstillinger

Separatutstillinger

  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1930
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1932
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1935
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1943
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1948
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1953
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1958
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1964
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1968
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1976
  • Bergen kunstforening, 1935
  • Stavanger kunstforening, 1935
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1940
  • Kunstnernes Hus, Oslo, 1946
  • Moss, 1942
  • Namsos, 1949
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1955
  • Unge Kunstneres Samfunn, 1957
  • Permanenten, Kunstnernes Hus, Oslo, 1959
  • Lillehammer Bys malerisamling, 1974
  • Intimgalleriet, Bergens Kunstforening, 1976
  • Ski, 1978
  • Oppdal Turisthotell, 1982

Eget forfatterskap

  • Hiorth, Agnes, Rise, Bjarne, Kunst og Kultur, 1948, s. 207–16
  • Om tidsånd og nyare maleri, Vinduet, Oslo, 1948, s. 369–74
  • Jean Heiberg, Oslo, 1955
  • artikler i Konkretion
  • Kvinnen og tiden
  • Bonytt
  • Vi selv og våre hjem

Litteratur

  • Kjellberg, R., i Kunst og Kultur, 1937, s. 129–46
  • Blomberg, E., i Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 230–34
  • Langaard, J. H., i Kunst og Kultur, 1941, s. 103–24
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1944, s. 207 (ill.)
  • Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 209, 220 (ill.)
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 72, 89, pl. 133
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register (ill.)
  • Revold, R., i Norges billedkunst, Oslo, 1953, bd. 2, s. 293–95 (ill.)
  • Romerike historielag. Årbok 1, 1953, s. 113
  • Flønes, O., Grimelund, J. J., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, s. 240
  • Norske portretter. Forfattere, Oslo, 1956, register
  • Bonytt, 1957, nr. 4 s. vi
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt, Oslo, 1960, register (ill.), tillegg s. 146, 148–50
  • Johannesen, O. Rønning, For den bildende kunst, Bergen, 1963, s. 31–32
  • Norske portretter. Vitenskapsmenn, Oslo, 1965, register (ill.)
  • Kunsten idag, 1965, hefte 71 s. 30, 43
  • Bonytt, 1966, s. 200–03
  • Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 395
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 124, 240
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 177
  • Kunst og Kultur, 1971, s. 52
  • Kunst og Kultur, 1976, s. 180
  • Kunst og Kultur, 1980, s. 191
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 244
  • Dalgard, O., Kunst og kunstnarar frå Oppdal, Oslo, 1979
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 10, s. 39
  • Gjessing, S. (Red.), Kunstnernes Hus 1930–1980, Oslo, 1980, s. 133–53
  • Askeland, J., Norsk malerkunst, Oslo, 1981, register
  • Parmann, ø., Norsk billedvev, Oslo, 1982
  • Nergaard, T., Brun, H. J., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 229, bd. 7 s. 196
  • Tidens Tegn, 12.02.1935, Aviser
  • Gauguin, Pola, i Dagbladet, 15.02.1935
  • Langaard, J. H., i Morgenbladet, 15.02.1935
  • Aamodt, A., i Arbeiderbladet, 15.02.1935
  • Østby, L., i Aftenposten, 22.02.1935
  • Willoch, S, i Aftenposten, 28.08.1940
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 26.08.1940
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 15.03.1946
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 15.03.1946
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 18.03.1946
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 19.03.1946
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 22.03.1946
  • Gauguin, Pola, i Tidens Tegn, 16.03.1946
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 18.03.1946
  • Moen, A., i Arbeiderbladet, 12.02.1948
  • Smith, V., i Vårt Land, 23.03.1946
  • Askeland, J., i Morgenavisen, 29.03.1946
  • Hjern, K., i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning, 01.03.1947
  • Wedel, N,, i Ny Tid, 04.03.1947
  • Stubelius, A., i Arbetar-Tidningen, 05.03.1947
  • Idelius, B., i Morgonp., 06.03.1947
  • Karling, S., i Göteborgs-Posten, 10.03.1947
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 12.02.1948
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 20.05.1958
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 09.04.1959
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 13.02.1948
  • Stenstadvold, H., i Aftenposten, 14.02.1953
  • Jynge, G., i Friheten, 16.02.1948
  • Parmann, ø., i Morgenbladet, 18.02.1953
  • Aas, A. J., i Aftenposten, 17.06.1957
  • Aas, A. J., i Aftenposten, 27.05.1958
  • Nielssen, F., i Dagbladet, 21.05.1958
  • Mæhle, O., i Dagbladet, 09.04.1959
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 23.05.1958
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 11.04.1959
  • Revold, R., i Aftenposten, 10.04.1959
  • Morgenposten, 09.03.1964
  • Moe, O. H., i Aftenposten, 24.05.1964
  • Refsum, T., i Vårt Land, 18.06.1964, (ill.)
  • Aftenposten, 15.06.1966, (ill.)
  • Aftenposten, 18.06.1971, (ill.)
  • Aftenposten, 24.05.1973, (ill.)
  • Johnsrud, E. H., Aftenposten, 18.06.1974
  • Johnsrud, E. H., Aftenposten, 17.03.1976
  • Johnsrud, E. H., Aftenposten, 06.10.1980
  • Refsum, T., i Vårt Land, 10.03.1976
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 19.03.1976
  • Flor, H., i Bergens Tidende, 08.10.1976
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 18.06.1979
  • Moen, U., i Adresseavisen, 01.07.1982
  • Moen, U., i Adresseavisen, 02.07.1982, (ill.)
  • Adresseavisen, 03.02.1984, (ill.)
  • Aftenposten, 18.06.1984
  • Arbeiderbladet, 18.06.1984

Arkivalia

  • Thorud, S., Den konstruktive skole. Georg Jacobsens betydning for norsk malerkunst, Universitetet i Oslo, 1977, magistergradsavhandling
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv