Liv og virksomhet

N. vokste opp på Lademoen i Trondheim Etter endt middelskoleeksamen i 1919 ble han ansatt ved jernbanen, et arbeide han av økonomiske grunner måtte holde på med til kort tid før han døde. Det var imidlertid kunst som først og fremst opptok ham og N. var tidlig fast bestemt på å bli maler. Etter avsluttet telegrafisteksamen på jernbaneskolen i Hamar i 1923 fikk han arbeid ved jernbanen i Kristiania, og kunne da for alvor begynne på en kunstnerutdannelse ved siden av. Etter ett år i radérklassen hos Olaf Willums, ble han opptatt som elev på Axel Revolds nyåpnede private malerskole. N. ble snart omtalt som Revolds beste elev, kunsten var som en besettelse for ham, og produksjonen fra hans siste 3 leveår er nesten utrolig. I 1925 fikk N. antatt sin første store komposisjon De tre ryttere (1925, Trøndelag Kunstgalleri) på Høstutstillingen. Han hadde arbeidet lenge med dette bildet, som vakte stor oppsikt. Det fremstiller tre ryttere hvorav to sitter til hest. Komposisjonen er sentrert om den midterste figuren som er større enn de andre, til tross for at han er plassert bakerst. Dette bildet innledet en serie rytterkomposisjoner som skulle bli det sentrale motiv i N.s kunst.

I 1925 ble N. opptatt som elev på Kunstakademiet under Axel Revold, og han fikk låne atelier av Agnes Hiorth, på toppen av Parkkafeens gård på Drammensveien. Her malte han bl.a. Pietá (1926, Nasjonalgalleriet, Oslo) og Komposisjon (1926, Nasjonalgalleriet), utstilt i Kunstnerforbundet i 1926. Også disse arbeidene er viktige i N.s produksjon. Betegnende for hans ambisjoner er at han så tidlig gav seg i kast med Pietá et av de mest kjente motiv i verdenskunsten. Han hadde studert de store klassikernes versjoner i detalj, særlig Michelangelos. Utallige skisser foreligger, og det endelige arbeid har fått en klassisk, monumental karakter, men med en selvstendig tolkning som plasserer det sentralt i samtidens maleri. Et annet viktig arbeid fra dette året er Gjøglere (1926, deponert Trøndelag Kunstgalleri), hovedverket blant hans rytterbilder. Rytteren i sentrum i heroisk, monumental fremtoning er fremhevet i dimensjoner og klesdrakt. Temaet tok N. opp igjen i den store dekorative oppgaven han fikk samme år, utsmykningen av et 3,45 x 8,30 m stort veggfelt i gymnastikksalen på østensjø skole i Oslo (1927). Den fremstiller en ung mann til hest som blir mottatt i hyldest av en menneskemengde. N. kalte dekorasjonen Seierherren vender hjem, noe som antyder at rytteren er en personifikasjon av geniet, av overmenneskelig kraft og styrke. Bildet kan også tolkes som en fremstilling av kunstneren som geni. De fleste av N.s rytterbilder er ofte blitt assosiert med Nietzsches teorier om overmennesket. Fra hans mange bevarte brev vet vi at N. var ualminnelig godt filosofisk orientert, opptatt bl.a. av Baudelaire, Kierkegaard og Nietzsche. Han skrev flere ganger at det var det fullkomne han søkte, og for å kunne skape det fullkomne, mente han man selv måtte være fullkommen, dvs. et geni eller overmenneske. N. var særlig opptatt av Michelangelo, Rafael, van Gogh og Delacroix. Innflytelse fra disse mestrene lar seg også spore i hans kunst, men nærmest står likevel læreren Axel Revold. Det var Revold som hjalp N. fram og som forstod å forløse hans store begavelse. At innflytelsen også gjenspeiles i hans kunst er naturlig i og med at N. ikke rakk å skape noe ut over sin elevtid.

Etter gjentatte forsøk fikk N. høsten 1927 et reisestipend til Paris, men han døde av tuberkulose bare en måned etter sin ankomst til byen. Før han døde rakk han imidlertid å lage en rekke monumentale arbeider, Badende kvinner i skogen (1926, Bergen Billedgalleri) og flere Selvportrett (1926, Trøndelag Kunstgalleri og 1927, Nasjonalgalleriet); Feieren (1927, Trøndelag Kunstgalleri), Musikanten (1927, Trøndelag Kunstgalleri) og Fiolinisten (1927, Nasjonalgalleriet). N.s tragiske skjebne førte til at han er blitt en myte i vår kunsthistorie. N.s liv og kunst vitner imidlertid om en vital og hardt arbeidende kunstner som tross sitt korte liv og virke etterlot seg over 1200 arbeider. Riktignok er mye av dette skisser. Han er blitt stående både som tradisjonsbærer og fornyer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Elise Konstanse Olsen
  • Bernhard Næss

Utdannelse

Elev av Harald Krohg Stabell, Trondheim før 1920; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania under Olaf Willums 1923-24; elev ved Axel Revolds malerskole 1924-25; Statens Kunstakademi, Oslo under Axel Revold 1925-27.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Dekorasjon gymnastikksalen østensjø skole, Oslo (1927)
  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Statens Museum for Kunst, København
  • Riksgalleriet
  • Oslo kommunes kunstsamlinger

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1925
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1926-05
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1927
  • Bergen kunstforening, 1926
  • Stavanger kunstforening, 1926
  • Landsutstilling, Trondheim, 1930
  • Nyare Norskt Monumentalmåleri, Liljevalchs Konsthall, Stockholm, 1937
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Gemeentemuseum, Haag, 1950
  • Honderd jaar noorse schilderkunst, Palais des Beaux-Arts, Brussel, 1950
  • Norsk nutidskonst, Stockholm, 1951
  • Kamstrups samling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1952
  • Arte Nord. Contemporanea, Roma, 1955
  • Watzingers samling, Trondheim Kunstforening, 1960
  • 150 Jahre Norwegische Malerei, Kunsthalle Kiel, 1964
  • Forsbergs samling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1966

Separatutstillinger

  • Minneutstilling, Kunstnerforbundet, Oslo, 1928
  • Trondheim Kunstforening, 1928
  • Minneutstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1933
  • Minneutstilling, Trondheim Kunstforening, 1933
  • Halfdan Egedius og Bjarne Ness, Kunstnernes Hus, Oslo, 1947
  • Halfdan Egedius og Bjarne Ness, Bergen kunstforening, 1947
  • Halfdan Egedius og Bjarne Ness, Trondheim kunstforening, 1947
  • Kunstnerforbundet, Oslo, 1967
  • Trondheim Kunstforening, 1971
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, Bergen kunstforening, 1978-1979
  • Sonja Henies og Niels Onstads Stiftelser, Stavanger kunstforening, 1978-1979

Portretter

  • Tegnet selvportrett (blyant 1922) gjengitt i Gula Tidend 19.4.1979
  • Selvportrett (1926, Trøndelag Kunstgalleri)
  • Malt selvportrett (1927, Nasjonalgalleriet, Oslo) gjengitt i Dagbladet 11.11.1978 og Farmand 1983 nr. 17
  • Tegnet selvportrett (1927) gjengitt i Verdens Gang 13.5.1975
  • Dødsmaske utført av Stinius Fredriksen (Trøndelag Kunstgalleri)

Litteratur

  • Ødvin, M., Om norsk ungdom, Samleren, København, 1927, s. 102–06
  • Petersen, C. V., Norsk monumentalmaleri, dets tilblivelse og relationer, Tilskueren, København, 1928, s. 397–406
  • Aulie, R., Bjarne Ness, Kunst og Kultur, 1928, s. 269–72
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 395
  • Aulie, R., Bjarne Ness, Oslo, 1932
  • Kunstmuseets aarsskrift, København, 1932, s. 153
  • Langaard, J. H., Samtida konst i Norge, Malmö, 1929, s. 36
  • Grevenor, H., Norges nye monumentalmaleri, Ord och bild, Stockholm, 1934, s. 177–89
  • Østby, L., i Vi selv og våre hjem, Oslo, 12.1935
  • Willoch, S., Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, register s. 190
  • Blomberg, E., i Konstrevy, Stockholm, 1938, s. 232–33
  • Bergersen, K., i Under dusken, Trondheim, 1940
  • Lexow, E. (Red.), Østby, L., Norges kunst, Oslo, 1942, s. 372 (ill.), i
  • Gauguin, Pola, i Ord och bild, Stockholm, 1942, s. 289–97
  • Schiøll, N., Bjarne Ness' tegninger, Trondheim, 1944
  • Revold, R., Gran, H., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 71, pl. 126
  • Kunst i Trøndelag, Trondheim, 1945, s. 22–23, 135–41 (ill.)
  • Mæhle, O., Bjarne Ness, Oslo, 1947
  • Mæhle, O., Bjarne Ness, Oslo, 1980
  • Mæhle, O., i Konstrevy, Stockholm, 1947, s. 195–201 (ill.)
  • Mæhle, O., i Bonytt, 1947, s. 162–67
  • Kunsten idag, 1947, hefte 3 s. 52–53 (ill.)
  • Kunsten idag, 1948, hefte 7 s. 11–13
  • Kunsten idag, 1948-1949, hefte 8 s. 18
  • Kunsten idag, 1953, hefte 25 s. 9, hefte 26 s. 41 (ill.)
  • Kunsten idag, 1954, hefte 34 s. 18, 23 (ill.)
  • Kunsten idag, 1968, hefte 86 s. 46 (ill.)
  • Kunsten idag, 1969, hefte 89 s. 44
  • Kunsten idag, 1970, hefte 94 s. 24
  • Stenstadvold, H., Norge som malerne så det, Oslo, 1947, s. 131
  • Østby, L., i Vår tids kunst og diktning i Skandinavia, Oslo, 1948, bd. 1, s. 74 (ill.)
  • Aulie, R., Moderne norsk malerkunst, København, 1948, s. 31–32 (ill.)
  • Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, register
  • Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 276–80. (ill.)
  • Grimelund, J. J., Flønes, O., Trondhjems Kunstforening 1845–1945, Trondheim, 1955, register
  • Vollmer, H., Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1956, bd. 3, s. 470
  • Weinert, K., i Kunst, København, 1957-1958, s. 240–41
  • Gyldendals leksikon over moderne nordisk kunst, Oslo, 1958, s. 161–62 (ill.)
  • Stenstadvold, H., Norsk malerkunst i norsk samfunn, Oslo, 1960, s. 149–50, 160
  • Mæhle, O., Streiftog og glimt. Fra Kunstnerforbundets første 50 år, Oslo, 1960, register
  • Johannesen O. Rønning, For den bildende kunst. Bergens Kunstforening ved 125-års-jubileet 1963, Bergen, 1963, s. 58, 144
  • Askeland, J., Freskoepoken, Oslo, 1965, s. 237
  • Wold, R., Om Bjarne Ness og hans betraktninger over kunst, Trondheim Kunstforening årsberetning, 1966, s. 3–9 (ill.)
  • Ekli, J. F., Litt om noen tidlige arbeider av Bjarne Ness, Kunst og Kultur, 1968, s. 13–18 (ill.), s. 32s. 63
  • Mæhle, O., i Julefest, Oslo, 1970, (ill.)
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 116, 230
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 14, spalte 227 (ill.)
  • Kristiansen, H., Trondhjems Kunstforening 1945–70, Trondheim, 1973, register
  • Kunst og Kultur, 1975, s. 199
  • Trøndelag. Bygd og by i Norge, Oslo, 1976, register
  • Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des Peintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 7, s. 687
  • Mæhle, O., Noen minneord om Bjarne Ness i anledning 50-årsdagen for hans død, Trondheim Kunstforening årsberetning, 1977, s. 2–9 (ill.)
  • Østby, L., Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, s. 210–11, pl. 97, 101–02
  • Bjarne Ness, Prisma-informasjon, 1978, nr. 10
  • Kunst, 1978, hefte 3 s. 7
  • Høiem, E., Hva betyr motivet i Bjarne Ness' rytterbilder? Kunst og Kultur, 1979, s. 211–26
  • Hennum, G., i A-magasinet, 1979, nr. 13
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 8, s. 535
  • Askeland, J., Norsk malerkunst. Hovedlinjer gjennom 200 år, Oslo, 1981, register
  • Thorud, S., Bjarne Ness - en romantisk proletar, Billedkunstneren, Oslo, 1981, s. 31–34
  • Høiem, E., Ryttermotivet i Bjarne Ness' kunst, G. Schönings småskrifter, Trondheim, 1981, nr. 6
  • Koefoed, H., i Norske mesterverker i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1981, s. 128–29 (ill.)
  • Hellandsjø, K., Bjarne Ness, teksthefte, lyd- og billedbånd utg. av Statens Filmsentral, Oslo, 1982
  • Nergaard, T., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 6, s. 199–202 (ill.)
  • Nergaard, T., i Norges kunsthistorie, Oslo, 1983, bd. 7 s. 231
  • Durban, A., i Farmand, 1983, nr. 17 s. 58–62 (ill.)
  • Hølaas, O., Tidens Tegn, 19.12.1927
  • Johansen, D. Monrad, i Aftenposten, 22.12.1927
  • Tidens Tegn, 14.03.1931
  • Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, 17.02.1945, (ill.)
  • Johnsen, B. Moss, i Morgenposten, 18.04.1947
  • Gauguin, Pola, i Verdens Gang, 19.04.1947
  • Smith, V., i Vårt Land, 25.04.1947
  • Glambek, K., i Bergens Tidende, 25.05.1947
  • Leivestad, A., i Dagen, Bergen, 27.05.1947
  • Biermann, E., i Arbeider-Avisa, 04.06.1947
  • Sandal, T., i Nidaros, 25.06.1947
  • Morgenposten, 04.04.1962, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 06.10.1967, (ill.)
  • Steen Johnsen, S., i Aftenposten, 06.10.1967
  • Kyllingstad, S., i Nationen, 14.10.1967
  • Andersen, S., i Bergens Tidende, 21.04.1975, (ill.)
  • Michelet, J. F., i Verdens Gang, 13.05.1975, (ill.)
  • Flor, H., i Dagbladet, 13.07.1977, (ill.)
  • Mæhle, O., i Adresseavisen, 14.12.1977, (ill.)
  • Arbeider-Avisa, 14.12.1977, (ill.)
  • Rostad, B., i Dagbladet, 11.11.1978, (ill.)
  • Hopstock, K., i Morgenbladet, 20.12.1978, (ill.)
  • Johnsrud, E. H., i Aftenposten, 03.01.1979
  • Flor, H., i Dagbladet, 04.01.1979
  • Andersen, S., i Arbeiderbladet, 15.01.1979
  • Rostad, B., i Dagbladet, 20.01.1979
  • Barlaup, A., i Arbeider-Avisa, 08.02.1979, (ill.)
  • Verdens Gang, 15.03.1979
  • Bergens Tidende, 05.04.1979, (ill.)
  • Morgenavisen, 05.04.1979, (ill.)
  • Loge, Ø., i Bergens Tidende, 11.04.1979, (ill.)
  • Gula Tidend, 19.04.1979, (ill.)
  • Høiem, E., i Trondos-Nytt, [Trondheim], 03.1980, nr. 1 (ill.)

Arkivalia

  • Boym, P. B., Malarkunsten og arbeidarrørsla i Norge i mellomkrigstida, Universitetet i Bergen, 1974, magistergradsavhandling