S.-H.s foreldre var lenge bosatt i Paris, og hjemmet var et midtpunkt for den nordiske koloni av kunstnere. 16 år gammel ble han sendt til London for å bli skipsmegler som sin eldre bror. S.-H. reagerte negativt på forretningsmiljøet i City, og da han erklærte at han ville studere teologi, gav faren etter for hans ønske om å bli kunstner. Han begynte å tegne med sin far, først landskaper og figurbilder, og da han selv fikk barn, ble barneportrettet hans spesialitet. I 1908 debuterte han som kunstner hos Blomqvist og hadde de følgende år utstillinger i Tyskland, København, Paris og Antwerpen. Foruten de mange følsomme skildringer av barn, hentet han de fleste motive fra Paris' gateliv med frodige mennesketyper gjengitt med en rammende karakteriseringsevne. Han viste et spesielt blikk for linjer, form, bevegelse og uttrykk, og modellerte figurene med stor sikkerhet. Det kom etter hvert flere fargetoner inn i hans tegninger, og i årene 1917 - 25 presenterte han seg stort sett bare som maler. Han malte landskaper, figur- og genrebilder, interiører og portretter. Landskapsmotivene var gjerne fra Danmark og Frankrike. Bildene var impresjonistisk malt i lyse raffinerte fargeklanger og fast komponert. Jappe Nilssen påpekte den franske maler Alfred Sisley som mulig forbilde. Fra 1925 til -33 stilte S.-H. igjen bare ut tegninger, og etter 1933 forsvant han fra det offentlige kunstliv. I de følgende år holdt han en rekke tegne- og malerskoler rundt om i landet og malte og tegnet portretter, spesielt av barn. På enkelte mindre salgsutstillinger i småbyer viste han norske landskapsmotiver og portretter, men også enkelte fargesterke og ekspressive figurkomposisjoner, inspirert av hans studier av russisk og asiatisk kunst.
Fra omkring 1950 var S.-H. bosatt på Jeløy ved Moss. I 1959, 76 år gammel, "debuterte" S.-H. på nytt i Oslo (Galleri Paletten) med sterkt ekspressive bilder som var visjonære og personlige tolkninger av bisarr, grotesk og av og til humoristisk karakter. Kvinnen var plassert i sentrum i en verden av sirkus, artister, klovner og dyr. Bildene har en understrøm av drifter og følelser. Med sterk billedsymbolikk fremstilles mennesket som dyr, og dyret får menneskelignende trekk. Svarte konturer, dype kontraster mellom lys og mørke, en dramatisk penselføring og ulmende koloritt, sammen med den forvrengte figurtegning, gir bildene en særpreget uttrykkskraft. De norske kritikere påpekte elementer fra tysk ekspresjonisme, men først og fremst hans tilhørighet til fransk kunst bl.a. med innflytelse fra Picasso. S.-H.s bilder representerte Norge ved den tysk-norske utstilling i Dortmund 1967. Ved denne og fire andre utstillinger i Tyskland 1966 og -67 trakk de tyske kritikerne paralleller til Edv. Munch og dennes forhold til tyske ekspresjonister.
