K. har malt i flere, tilsynelatende motstridende formspråk. Hans første bilder var franskinspirerte kubistiske komposisjoner. Siden var han i en periode opptatt av amerikansk action-painting. I 1967 debuterte han på Høstutstillingen med Mørk oppstilling, som var figurativt, men på grensen til hans etterfølgende abstrakte bilder som hadde enkle, unyanserte, gjerne firkantete fargeflater. I 1972 presenterte K. sine figurative, nesten naturalistiske bilder av ensomme mannsskikkelser som sitter eller står, vasker sine føtter, er i badet eller kler av og på seg. Figurene er klart belyst og plassert på en gulvflate i udefinerte rom, og de bortvendte ansikter understreker det anonyme ved skikkelsene. En del av billeduttrykket er det meget store format. Senere har han malt erindringsportretter av prototyper på lederskikkelser i samfunnet, som Overhode eller Big boss (1974, Nasjonalgalleriet, Oslo) med den glattrakete, strenge profil i bleke fargetoner. Han har også utført en rekke portretthoder og grupper av hoder med halvt utviskede ansiktstrekk. I disse arbeider og i et bilde som Oskar Bronski på stranden (etter filmen Blikktrommen av Günther Grass) er det en klar ekspressiv karakter. I 1978 viste K. en utstilling av små malerier, for en stor del studier og skisser til de store maleriene, med ansikter, hoder, mannsakter og portretter som hovedemner. I disse bildene var bakgrunnen mer malerisk behandlet enn i de større arbeidene. I Blind maskemaker (1980, Nasjonalgalleriet) har K. ført inn flere symbolladede billedelementer, som sammen med den gjennomførte komposisjon og de mørke farger gir en dyster og suggestiv virkning. K. arbeider mest med akryl og polyvinylacetat som fargemateriale.