I sine aller tidligste arbeider anvendte F. en nonfigurativ uttrykksform. Utstillingen "Romantikk og realisme" i Oslo Kunstforening i 1968 ble imidlertid hans erkjennelsesmessige og kunstneriske vendepunkt, og i de senere år har han stått fram som en av den nyromantiske retnings ivrigste forkjempere. Ikke minst har han markert seg som en av dem som flittigst har forklart bevegelsens ideologi for presse og publikum. F. er først og fremst landskapsmaler, og sine motiver finner han på hjemstedet. Han benytter et før-impresjonistisk formspråk hvor påvirkningen fra forbilder som J.C. Dahl og Camille Corot undertiden er iøynefallende.