M. er best kjent som grafiker, men det var som maler han debuterte i 1965. Mens de første maleriene var holdt i tidens nonfigurative formspråk, er det figurasjoner M. konsekvent tolker i sin grafikk. Teknikkene varierer, oftest anvender han koldnål. Respekten for denne teknikkens tradisjon gjør M. til en utøver med sjelden presisjon og kresenhet. Hans håndverksmessige selvbevissthet gjør at han trykker alt egenhendig. Utover det frittstående grafiske blad omfatter M.s produksjon også bokillustrasjoner som f.eks. til diktantologien Ord for natten (Bokklubben Nye Bøker 1981) samt håndsetting av tekst forfattet av Arild Nyquist Ulvetemmeren kommer (1982). Koldnålsteknikkens begrensning ser M. som en utfordring til å mane fram maksimal romlig dybde gjennom de rissede linjers tetthetsgrad. Den besvergelsen han foretar seg med koldnålen er forankret i møysomt slit og tålmodighet. I M.s tekniske dyktighet er evnen til å disiplinere kombinert med evnen til å frigjøre. Dette gir hans arbeider en særegen letthet som ofte går sammen med en alvorstung tematikk og skaper spenning i billeduttrykket. Karakteristisk for M. er at han arbeider med serier der det overordnede perspektiv er menneskelig eksistens. Her inngår det enkelte grafiske blad i en større helhet analogt med individets forhold til samfunnet. Samtidsfenomener og politiske begivenheter med undertrykkelse og eksistensiell angst som fellesnevner, tolker M. ofte i lys av historien og dens kulturelle ytringer som kunst, litteratur og musikk. M.s første serie var Trapes (1970–71) med 7 trykk. Den henspiller på muligheter og begrensninger i menneskets livsutfoldelse. Dernest fulgte Bebudelsen (1975–76), som omfatter 16 trykk samt serien over Gustav Mahlers Lieder eines fahrenden Gesellen (1977) med 10 trykk. Han har også utført 4 trykk som tar utgangspunkt i et dommedagspreget dikt av Violetta Parra. Bebudelse-serien har Esaias 2. kap. om fredsfyrstens komme som inspirasjonskilde. Her viser M. bl.a. en visuell tolkning av Leonardos Bebudelsen, der han føyer inn elementer fra vår tids misère, og viser hvordan profetien fortsatt står uoppfylt. Blant M.s enkeltarbeider er flere konsentrert om historiske skildringer av sakrale og profane måltider. Samtidig blir dette bilder på måtehold versus fråtsing i et større samfunnsmessig perspektiv. Frokost i det grønne (1974), en parafrase over Edouard Manet, var hans første med dette tema. Senere fulgte en over Leonardos Nattverden. Blant bilder som ikke henviser til historien, men som likevel har måltid som tema, er Paella militar. M. kommenterer visuelt aktuelle begivenheter, med hyppige henvisninger til historiske bilder uten å tape kunstnerisk dimensjon. Han tilhører de få i sin generasjon som er tilbøyelig til å se virkeligheten gjennom fortiden. Dette gjelder også hans figurative malerier. Det nye og motepregede har hatt mindre interesse. Det nye for M. er snarere det gamle som han tilpasser sin egen tid og omformer etter eget behov.