M. maler, tegner og lager grafikk. Det er den grafiske formen hun benytter seg mest av og som hun foreløpig behersker med størst sikkerhet. Motivene er hentet fra naturen, som ofte brukes som symbol på den menneskelige psyke. Inntrykk fra Island-reisen, gold og egenartet natur, geologiske prosesser og steinformasjoner går igjen i bildene, f.eks. maleriene Lavakuppel fra Flotstunga (1974) og Lavabro (1974) og de grafiske arbeidene Steinstruktur og I vulkanens vold (1974). I bilder som Sterkest (1966), Ropet om hjelp (1969), Veien til Draculas hjerte (1974) og Før sammenbruddet (1974) er den menneskelige psyke inspirasjonskilden og undertrykkelse og aggresjon temaet. Formspråket beveger seg fra det naturalistiske til det abstrakte, ekspresjonistiske og surrealistiske. Fargevalget varierer mellom pastell og kontraster i sort-hvitt. M. er allsidig og eksperimenterende og kan ha en forkjærlighet for det makabre, likevel med et humoristisk tilsnitt. Hennes virksomhet som amatørgeolog gir seg store utslag i hennes kunst, foruten interesser som musikk og litteratur.