L. debuterte med tegninger og pasteller, hvor hun la spesielt vekt på portretter. I 1966 viste hun nonfigurative fargemalerier i action-paintingteknikk, tydelig influert av bl.a. Jackson Pollock. Bildene skiftet fra pastost flekkmaleri til en laserende drypp- og renneteknikk. Fargene var mange og som oftest rett fra tuben. Hun har fortsatt å arbeide nonfigurativt med sitt maleri. Sammen med sin mann, elektronisk maler og filmregissør Rolf Aamot, har L. vært pioner i Norge for det elektroniske maleri. Hensikten med det elektroniske maleri er å gi maksimal informasjon pr. tidsenhet mellom kunstner, seer og ulike grupper av individer med kunstneren som koordinator. I ekteparets felles elektroniske malerier har Aamot hatt ansvar for det elektroniske utstyr av videobånd, film og fjernsynskameraer, mens L. har utført billedmaterialet. Dette males i stort format med konvensjonell maleriteknikk, og motivene er folks egne tegn og rablerier bearbeidet gjennom elektronikken. Disse malerier eller programmer er blitt sendt som forfilm på kino i Oslo, i Norsk rikskringkasting Fjernsynet, i Kunstnernes Hus i 1976, og vist i Paris 1969, Venezia 1970, Berlin 1971 og på Louisiana i Danmark i 1975. L. har også laget statiske elektroniske malerier.