I sine første arbeider var J. hovedsakelig opptatt av former i flaten. Teppene Nordnorsk vinter 1 og 2 viser abstraherte former mot vertikaler og diagonaler. I teppet Gordisk er bakgrunnen ensfarget, mens de overliggende formene er mønstret med diagonaler. Fra rektangulære tepper har hun etter hvert gått over til å gi teppene form av en sirkel eller rombe.
Motiver fra strandkanten har gitt idé til det rombeformede teppet Strand (1977). Gjennom abstraherte former har hun her ønsket å formidle inntrykk av sjø som flyter innover en sandstrand i stille, bølgende bevegelse. Fargeklangen er bygd over blått og gult med lysende hvite felt. Materialet er sisal, filler blandet med glatt og blank spelsau-ull og lin, vevd i en blandingsteknikk. Stramme felt mot frodige flater gir variert stofflighet. I enkelte tepper splitter hun opp formene og lar de enkelte delene vokse fram i rommet og bli tredimensjonale, eks. Rødt relieff, Høstvandring og Inn i et høstlig landskap. J.s fargebruk er behersket, som oftest med bruk av naturfarger. I teppet Hvit komposisjon har hun bare benyttet én farge og latt saueullens nyanser gi flaten liv. J.s eksperimenter med teknikker og materialer er et middel til å forsterke uttrykket. Ved sin konsentrasjon om formproblemer og understreking av de tekstile kvaliteter står J. som typisk eksponent for norsk dekorativ tekstilkunst i 1970-årene.
