Store norske leksikon

Birgit Wessel

  • tekstildesigner
  • kunsthåndverker

Liv og virksomhet

W. hører med blant Norges fremste tekstilkunstnere i tidsrommet 1940-70. Under Scandinavian Design-periodens gullalder spilte hun en sentral rolle i det norske brukskunstmiljøet, og bidrog i vesentlig grad til 50- og 60-årenes vevrenessanse. Hun har arbeidet med hele produksjonsspekteret fra kunsthåndverk og håndverksmessig serieproduksjon til formgivning for tekstilindustrien. I 1937 etablerte W. sin første vevstue i Petersbakken, Oslo, og i 1938 åpnet ekteparet W. hovedstadens første spesialforretning for brukskunst, Vakre Hjem, i Tordenskjolds gt., senere ved Kronprinsesse Märthas plass. W. sørget for tekstilbeholdningen gjennom egen vevstue, som 1939-80 hadde lokaler i Hausmanns gt. 6. I den mest aktive perioden i 50-årene bestod vevstuen av tre avdelinger, foruten hjemmeveversker i Skreia-distriktet som produserte etter forlegg. W. formgav alle vevstuens produkter, både unika- og serieproduksjon. I 50- og 60-årene fungerte vevstuen også som designkontor og modellverksted for Norges fremste tekstilbedrifter: A/S De Forenede Ullvarefabrikker, O. A. Devolds Sønner A/S, Evje Fabrikker, A/S Haldens Bomuldsspinderi & Væveri, A/S Heggedals Ullvarefabrikker, Landheim Væveri A/S, A/S Joh. Petersen (senere A/S Fortex), A/S Røros Tweed, A/S Solberg Spinderi og Aanerud og Sellgrens veveri. W.s første større offentlige arbeid var sceneteppet til Saga kino, Drammen (1941). Med utgangspunkt i krigstidens materialknapphet laget hun et kjempemessig lappeteppe, hvor vevstuens restegarn kom til full anvendelse. Større og mer prestisjefylte oppdrag fulgte, ofte i samarbeid med arkitektkontoret Arneberg & Poulsson. Oppdragene omfattet ofte formgivning av et roms totale tekstilmiljø: samstemming av gardiner, gulvtepper, duker, portierer og møbeltrekk til en harmonisk helhet. Til slike spesialoppdrag utviklet W. mønstre og komposisjoner som senere kunne settes i håndverksmessig serieproduksjon og selges som metervare i Vakre Hjem. Mange av W.s mest kjente gardin- og møbelstoffer kom til på dette vis, Ballblom, Ranken (1947), Potteblomst (1949), Vår og Forår, alle småmønstrede innredningstekstiler med kultivert balanse mellom ornament og bunn. Den halvautomatiske Tallåsenveven med inntil 20 skaft ble løsningen på slike vevteknisk kompliserte produkter. W. interesserte seg mye for vevtekniske spørsmål som førte til nye løsninger. Til stortingsgulvteppet uteksperimenterte hun en ny bindingsstruktur med spelsau-ull i både renning og innslag, som gav en enestående elastisitet og dermed slitestyrke i forhold til flossvevde heldekkingstepper. I forbindelse med det nesten 40 m2 store gulvteppet til kronprinsesse Märthas 50-års dag (1951) fikk W. spesialkonstruert en vevstol. Også som formgiver av brukstekstiler var hun opptatt av funksjonelle krav. Møbelstoffet Cecil (spelsau-ull) var resultat av et slikt utviklingsarbeid. Det er tatt i bruk på flyseter for SAS, passasjerskip og andre slitasjeutsatte møbler i offentlig miljø. Å arbeide med bundet mandat, var en utfordring for W. I de gjennombrutte gardinene for Haldens Bomuldsspinderi (60-årene) og vevstuens egen Buketten, løste hun den tilsynelatende umulige oppgave å sile dagslyset, lune for kveldsmørket, skjerme for innsyn uten å stenge for utsikt, og gi rommet karakter uten å dominere.

Med gardin- og dekorasjonsstoffet Singelstripen (1955) for Solberg Spinderi A/S skapte W. en fargerevolusjon i norsk innredningstekstil. Den ensfargede gardinen med hvite, brutte striper ble levert i 83 forskjellige fargestillinger, alle friske og klare i sterk kontrast til etterkrigstidens dominerende fargesyn. Samtidig som W. gikk i bresjen for å gjeninnføre spelsau-ullen som vevmateriale, eksperimenterte hun også med moderne kunstfiber. Hun introduserte uvante materialsammensetninger som silke og ull, bomull og gull. Først ved slutten av 70-årene ble dette alminnelig akseptert i det norske tekstilmiljø.

Spennvidden i W.s produksjon er stor, kvaliteten høy, formspråket kultivert og lavmælt. Gjennom produkter som Fibotex, respateksplater med vevstruktur som overflatedekor, har W. vært med på å prege våre omgivelser.

Familierelasjoner

Datter av

  • Carin Mattsson
  • K. Hilmer, sivilingeniør

Gift med

  • 1936 med Bjarne Eugen Wessel, møbelsnekker, interiørarkitekt

Bosatt (pr 1982-1986)

Oslo.

Utdannelse

Högre Konstindustriella Skolan, Stockholm under Annie Frykholm 1932-37; i studietiden praksis hos billedkunstneren Ewald Dahlskog og tekstilkunstneren Märtha Maas Fjetterströms vevatelier, Båstad; medarbeider i Svensk Hemsjöjd og Västerås Hemslöjd.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens 3-årige arbeidsstipend 1965; Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1972; Bosatt i Norge fra 1937; studiereise til Roma.

Stillinger, medlemskap og verv

Styremedlem Foreningen Brukskunst fra 1939, medlem faste jury, medlem av Landsforbundet Norsk Brukskunsts faste jury, formann i Oslo Håndverks- og Industrifor.s permanente utst. i Forum i ti år; formann Forbrukerrådets jury for boligtekstil fra 1966; lærer Statens lærerskole i forming, Oslo 1964-66; leder Studentersamfundets Fri Undervisning i Oslos vevskole.

Priser, premier og utmerkelser

1. premie i Landsforbundet Norsk Brukskunsts gardinstoffkonkurranse med utkastet Primavera 1958; Jacob-prisen 1959.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Sceneteppe, Saga kino, Drammen (1941)
  • MS Batan, Fred. Olsens rederi (1947)
  • Kongeskipet Norge (1947-48)
  • Vestibylen Grand Hotel og Continental Hotel, Oslo (1948)
  • Gardiner og møbeltrekk, Oslo Rådhus (1950)
  • MS Oslofjord (1950)
  • Møbeltrekk Sikkerhetsrådets sal FN-bygningen, New York (1951)
  • Gulvteppe, Skaugum (1951)
  • Innredningstekstil Norges NATO-ambassade, Paris (1954)
  • Viking Hotel, Oslo (1955)
  • Tekstil, Vigselsrommet, Bærum rådhus
  • Tekstil, Haugesunds rådhus
  • Tekstil, Oldsaksamlingens montre
  • Gulvteppe, Stortinget
  • Rye, Den norske regjerings gave til Jugoslavia (1967)
  • Kirkenes Hotell (1956)
  • Aurland kirke
  • Restaurant Caravellen, Oslo lufthavn. Innredningstekstiler til heis Aftenposten, Oslo
  • Norsk Hydro, Oslo
  • Det Norske Veritas, Bærum
  • Andresens Bank
  • Bergen Privatbank
  • Folke-Realbanken
  • Bergens Kreditbank
  • Apotekernes Laboratorium, Oslo
  • Telegrafverket
  • Norsk rikskringkasting, Oslo
  • Statens teknologiske institutt, Oslo
  • Borregaard, Sarpsborg
  • Statens Plantevern, Ås
  • Norsk Arbeidsgiverforenings styrerom, Oslo
  • Akers mekaniske verksted, Oslo (1950)
  • Statens gymnastikkskole, Oslo
  • Lahellmoen skole
  • Hallingdal husflidsskole
  • Enebakk ungdomsskole
  • Trara skole
  • Bjerketun psykiatriske behandlingshjem.
  • Drammens Museum
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Oslo Bymuseum
  • Norges Eksportråd

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Brukskunsthøstmønstring, 1947
  • Brukskunsthøstmønstring, 1962
  • Spelsau-ull i kunst og klær, 1948
  • Stavanger Brukskunstforenings vårmønstring, 1950
  • Hva vi kan, 1950
  • Foreningen Brukskunsts feriehusutst., 1954
  • Design in Scandinavia
  • Vandreutstilling, 1954-1957
  • Vandreutstilling, 1954-1957
  • Garn er ikke bare garn, 1956
  • Formes Scandinaves, 1958
  • Tekstil-64, 1964
  • Norsk brukskunst, 1965-1966
  • Norsk brukskunst, 1965-1966
  • Norsk brukskunst, 1965-1966
  • Jacob-prisen i 20 år, 1977
  • Jacob-prisen i 20 år, 1977
  • Norsk tekstil nå, 1971
  • Norsk tekstil nå, 1971
  • Norsk tekstil nå, 1971

Litteratur

  • Norske ryer, 1942
  • Urd, 03.07.1943, s. 425
  • Svensk Damtidning, 22.09.1945
  • Svensk Damtidning, 07.11.1957
  • Bonytt, 1947, s. 113, 159
  • Bonytt, 1948, s. 180–81
  • Bonytt, 1950, s. 59, 114
  • Bonytt, 1952, s. 201
  • Bonytt, 1954, s. 143
  • Bonytt, 1955, s. 215
  • Bonytt, 1958, s. 97 (ill.)
  • Bonytt, 1963, s. 217 (ill.)
  • Bonytt, 1964, s. 185 (ill.)
  • Bonytt, 1967, s. 92, 274–75 (ill.)
  • Form og klær, 1950, katalog
  • 33 brukskunstnere, 1959
  • Brukskunst i hjemmet
  • Kvinner og klær, 13.02.1963
  • Landsforbundet Norsk Brukskunsts årbok, 1964, s. 108 (ill.)
  • Jacob-prisen 20 år, 1977, katalog Landsforbundet Norsk Brukskunst
  • Kunsthåndverk, 1981, nr. 4, s. 26 (ill.)
  • Dobbel-W, 1981, katalog Kunstindustrimuseet
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, 1981, bd. 12, s. 564
  • Norges kunsthistorie, 1983, bd. 7, s. 352, 437–38