maler og tegner

Bernt Tunold

Faktaboks

Født
25. februar 1877
Fødested
Selje
Død
23. januar 1946
Dødssted
Bergen
Alternative navn
Tunold, Bernt Wilhelm

Djupdalen i Selje. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

Fra Selje. Digitalt Museum

av /Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse

T. forlot hjembygden i 1895 for å slå seg ned i Bergen. Her gikk han to år på underoffiserskolen, arbeidet så som sekretær i lagmannsretten og begynte etter en tid å ta undervisning i tegning og maling. Noen kunstnerisk innflytelse fra lærerne merkes knapt. En viss påvirkning fra Asor Hansen kan spores i de mange dyktig utførte portrettegningene i kull, og indirekte bidrog samværet med Olav Rusti til å styrke T.s interesse for det nasjonale. Men avgjørende for hans utvikling ble møtet med Nikolai Astrup og hans kunst i 1908. Bortsett fra tegningene, kjennes få arbeider av T. før denne tid. Etter en løfterik, men ennå noe famlende periode fant han omkring 1910 fram til en helt personlig uttrykksform. Verker som det nøkternt realistiske Tun, Synndalen i Vanylven og det lyriske Sommer i Selje (1910, Bergen Billedgalleri) preges av en dempet koloritt og en enkel, velberegnet komposisjon med sterkt markerte horisontaler og vertikaler. Det er i denne perioden man best merker impulsene fra Astrup, kanskje mest i det stemningsmettete, koloristisk kjølige Sommernatt, Selje (1910) hvor komposisjonen er mer beveget og den strenge linjevirkningen brutt. Selv om de to ofte er blitt sammenlignet, er det grunnleggende forskjeller mellom dem som etter hvert trådte tydeligere fram. Mens Astrup søkte mystikken og trollskapen i naturen i sammensatte komposisjoner med en fargerik koloritt, stod T. mer direkte overfor motivet som han gav en mer umiddelbar og sammenfattende fortolkning i enkle komposisjoner med en dempet fargeskala. I Vinter i Sigerfjord (1913, Bergen Billedgalleri) er den stramme komposisjonen mer markant enn før, penselstrøkene bredere og friere og koloritten dristigere med innslag av intenst rødt. Det er et av T.s få vinterbilder og stammer fra et opphold i Sortland i Vesterålen 1912-13, som danner avslutningen på hans lyrisk pregede ungdomsperiode.

Årene 1917-20 bodde T. i en gammel røykstue i Hyen i Nordfjord hvor han samtidig med malingen dyrket sin interesse for stedets topografi og kulturhistorie. Dette ble innledningen til en ny fase i hans kunst hvor han søkte å gi en sammenfattende, allmenngyldig skildring av de gamle Nordfjordbygdenes natur og byggeskikk med steile fjell rugende over husklyngene. Hovedverk fra disse årene som Gamle hus i Hyen (1917-18, Bergen Billedgalleri), Fra Hyen, Nordfjord og Umbedal i Hyen (begge 1918) har en sterkere objektiv karakter enn hans tidligere arbeider, formatene er større, og bildene har samtidig en storlinjet monumentalitet. Etter et opphold på Selje flyttet T. i 1921 tilbake til Bergen hvor han bodde til sin død. Hans produksjon fra disse årene er ujevn. I arbeider fra 20-årene merkes en viss kunstnerisk stagnasjon. Men i et verk som det helstøpte, komplisert oppbygde Fra Bjørndalen mot Laksevåg (1925/27) er han på høyde med sitt beste. I spontane stemningsbilder som Landskap, Fjærland (1931), Våraften etter regn (1939) og Mot vinter (1942) merkes en fornyelse i retning av større impressiv bredde samtidig som den store plastiske form er bevart. Her er igjen noe av den samme poesi og inderlige innlevelse i landskapet som i ungdomsarbeidene. Omkring 1930 begynte T. å male stilleben. Det var oppstillinger med gamle krukker, kar og vevnader, senere også blomsterbilder. Fra midten av ti-året omfatter motivkretsen også interiører, intime, detaljrike stemningsbilder som ofte er hentet fra kunstnerens eget hjem. Han malte også flere kirkeinteriører, bl.a. en serie fra Mariakirken i Bergen. Men landskapet var hele livet hans hovedmotiv. T. var en særpreget kunstner som holdt fast ved sin form og aldri lot seg influere av skiftende tendenser utenfra. Han var sterkt knyttet til Vestlandet, og vendte ofte tilbake til de samme motiver. Bildene preges av et stille vemod. De har en enkel, mollstemt fargeholdning med dype, mettede toner. Mot det dominerende grønne og grå er satt inn enkelte få kontrasterende innslag av rødt, hvitt eller gult. Få har som T. mestret en slik variasjon av grønnfarger. Han fanget inn Vestlandets fuktige, saftiggrønne frodighet som han tolket i skiftende stemninger, helst i gråvær med skodde og lave skyer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg