Liv og virksomhet

Gjennom sine studier i München ved overgangen mellom sytti- og åttiårene og senere i Berlin og Paris tok G. opp naturalismen som uttrykksform, og forenet den etter hvert stadig sterkere med friluftsmaleriet. Han ble påvirket av sin noen år eldre kunstnerkamerat fra München, Erik Werenskiold, og dette viser seg både i hans tegnekunst (særlig blyantstegningene av barn fra Norgesoppholdene i 1890-årene, bl.a. i Nasjonalgalleriet, Oslo) og i hans malerier og skisser. Det var fremfor alt menneskeskildringen som ble hans felt.

G. deltok på Salonen i Paris 1887–88 med figurmalerier (Gammel embetsmann, Rasmus Meyers Samlinger, Bergen; Kvinne i bønn, Museet i Gent). I 1890 deltok han på kunstnernes frie utstilling i Paris med bildet Sommerdag (familiegruppe i norsk landskap). Bildet var malt i Vik, der han fant motivene også til mange av sine følsomme barneskildringer (jfr. en serie studier i Bergen Billedgalleri). De utgjør kanskje den viktigste del av hans oeuvre og stiller ham i fremste rekke blant våre kunstnere fra den perioden. Et annet bilde med karakteristisk emne er Det daglige brød (1891, Bergen Billedgalleri) også malt i Vik. Omkring år 1900 stoppet han å male, og viet seg fra nå av helt til tegnekunsten. De tyrolske bøndene ble hans modeller, og i en utrolig rik serie av studieblad særlig i kull og svartstift har han skildret folketyper og situasjoner fra distriktet der han var bosatt. En rekke av disse tegninger befinner seg i Nasjonalgalleriet. Et utvalg landskapsbilder i kull og pastell som viser årstidenes gang i alpedalene ble reprodusert som mappe i begynnelsen av 1900-tallet (Nasjonalgalleriet, noen av originalene i familiens eie). Som illustratør var G. virksom i 1890-årene, da han leverte tegninger til Nordahl Rolfsens barneblad Illustreret Tidende for Barn. Noen av disse ble senere reprodusert som illustrasjoner til Marie Hamsuns Barnebilleder (Oslo 1925). G. var kunstsamler, mesen og kunsthistoriker. Han eide en stor samling av grafikk og malerier. De tyske malerier gikk til museer i Tyskland etter hans død, mens Bergen Billedgalleri fikk hans Werenskioldsamling. Han bekostet Werenskiolds illustrasjoner til Familien på Gilje og hjalp mange av sine kolleger med oppdrag og pengestøtte. I 1896 utgav han en bok om den "glemte" kunstner Friedrich Wasmann med dennes selvbiografi.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Marcilia Frederika Steen
  • Christian August, sogneprest (f. 1810)

Gift med

Bosatt (pr 1982-1986)

Berlin og Bozen Bolzano i Tirol.

Utdannelse

Kunstgewerbeschule, München fra 1876 for å utdanne seg til dekorasjonsmaler; kunstak. i München under L. von Löfftz fra 1878 og under W. Lindenschmit fra 1880; fortsatte sin utdannelse i Berlin 1883 og deretter i Paris 1884, der han studerte i L.O. Mersons atelier.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Schäffers legat 1879–83; Hielmstierne-Rosencrones legat 1883; Statlig reisestipend 1886–87; Reise til Firenze 1879; opphold i St. Ives i Cornwall (1887–88); En rekke opphold i Norge, bl.a. i Vik i Sogn somrene 1888–90.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Bergen Billedgalleri
  • Rasmus Meyers Samlinger, Bergen
  • Lillehammer Bys malerisamling
  • Trøndelag Kunstgalleri
  • Norsk Folkemuseum
  • Aust-Agder museum
  • Haugesund Billedgalleri
  • Gent museum
  • Islands Kunstmuseum

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1886
  • Høstutstillingen, 1888-1891
  • 1881
  • Kristiania Kunstforening, 1881
  • Salonen, Paris, 1887-1889
  • Verdensutstillingen, Paris, 1889
  • Salon des Sociétés nationale des Beaux Arts, 1890-1891
  • Grosse Kunst-Ausstellung, 1893
  • 1898
  • Kristiania, 1898

Separatutstillinger

  • 1899
  • 1924
  • 1942
  • 1960

Portretter

  • Portrett av Bernt G. 1878 (familieeie, gjengitt i M. Grønvold: Fra Ulrikken til Alperne, Oslo 1925, s. 85, og i Alsvik, H. og L. Østby: Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo 1951, bd. 1 s. 199)

Eget forfatterskap

  • Ein deutsches Künstlerleben von ihm selbst geschildert, München, 1896
  • 1915, monografi over F. Wasmann

Litteratur

  • Bøgh, J., Bergens Kunstforening i femti aar, Bergen, 1888, s. 101
  • Lichtwark, A., Bildnis in Hamburg, Hamburg, 1898, bd. 2
  • Thommesen, R., Norsk billedkunst, (Kristiania, 1904, s. 170
  • Thiis, J., Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1904, bd. 1 s. 309, bd. 2 s. 127
  • Aubert, A., Norwegische Malerei im XIX Jahrhundert, Leipzig, 1910, s. 36
  • Hannover, E., i Politiken, 1912, nr. 155
  • Verdens Gang, 08.05.1912
  • Stahl, F., i Berliner Tageblatt, 1915, nr. 336
  • Salmonsens Konversationsleksikon, København, 1920, bd. 10
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1922, bd. 15
  • Werenskiold, E., i Samtiden, 1923, s. 501–03
  • Dresdner, A., i Nordland, 1924, s. 12
  • Thiis, J., Tidens Tegn, 08.11.1923
  • Tidens Tegn, 12.02.1924
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1925, bd. 2 s. 508
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1931, bd. 5
  • Alsvik, H., Østby, L., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1951, bd. 1 s. 317
  • Østby, L., Bernt Grønvold, Julehelg og Juleglede, Oslo, 1959, s. 10–21
  • Parmann, Ø., Håndplukket, Bukett fra forleggerens have, Oslo, 1974, s. 152, forkortet opptrykk

Arkivalia

  • Brevsamling Universitetsbiblioteket i Oslo