Liv og virksomhet

G. vokste opp i Bergen. Som 20-åring drog han til Kristiania og kom snart inn i "Alfheim-kretsen" omkring Jean Heibergs atelier i Pilestredet 27, der også Harriet Backer hadde sin malerskole. Et par landskaper malt i Hallingdal sommeren 1908 viser at G. dengang strevde med å forene sterk farge med naturalistisk valørmaleri. Oppholdet hos Matisse brakte et markant omslag i malemåte, slik det sees bl.a. i Bergensmotivet Fra Sandviken, (1911). De sterkt gule og grønne husene med sine røde tegltak danner en festlig formasjon mot bakgrunnens grønne fjellkam. Fargene er forenklet og sammenfattet, et sort valmtak er satt inn som velgjørende kontrast. Enda klarere kommer den franske innflytelse til syne i et par pikeportretter fra 1912–13. Det ene, av den gullhårede Randi Koch, er en veritabel "Hommage à Cézanne". Her har fargen en rik, stofflig kvalitet, bildet betegner nok det maleriske høydepunkt i Greves produksjon. På veggen tett bak den rødmussede ungpiken skuer Cézanne ut fra sitt blå selvportrett, flankert av et fargeskjønt landskapsbilde holdt i rene fargeplan, i rosa, blåfiolett og mildt grønt. Etter denne kortvarige blomstringen sluknet etter hvert fargen i G.s maleri. Hans interesse for motivet hus i landskap tok overhånd, og fargen ble svært så blek og forsiktig. 1915 slo han seg ned i Hardanger. Fra 1918 til sin død bodde han på Skredhaugen i Lofthus, hvor han etter hvert skapte et bygdemuseum (kjøpt 1974 av Hardanger Folkemuseum). I denne perioden arbeidet han vesentlig med glassmaleri, freskomaleri samt keramisk skulptur. En lang rekke kirker og andre bygninger på Øst- og Vestlandet er utsmykket etter hans kartonger. Denne delen av hans produksjon er delvis påvirket av Oluf Wold-Torne og av middelalderens glassmaleri. Et representativt verk er korvinduene i V. Aker kirke (1939 - 1955) hvor Kristi gjenkomst og dommen over de salige er fremstilt i et middelalderinspirert form- og symbolspråk forent med naturalistiske detaljer.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Bratt Bernhardine (1853 - 1941)
  • Ludvig Mathias Greve Jens (1842 - 1919)

Gift med

  • 1938 med Konstanse Larsen Ingrid

Utdannelse

Elev av Harriet Bacher 1906–08; av Henri Matisse i Paris vinteren 1908/09, muligens også 1909/10; Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Oluf Wold-Torne 1912.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereiser til Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike, England og Italia.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem av Bergens Kunstforenings direksjon 1914-1920.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Glassmalerier, fresker og keramisk skulptur i Laksevåg, Fana og Vossevangen kirker
  • Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen
  • Norges Rederforbund
  • Høybråten kapell og Sørkedalen kapell
  • Røa kirke
  • Vestre Aker kirke, Ullern gravkapell
  • Avaldnes kirke
  • Loddefjord og Salhus kirker
  • Fana kirke
  • Sandnes gravkapell
  • Aker herredshus
  • M/S Oslofjord
  • Arne Fabrikkers festsal
  • Tønsberg rådhus
  • Utne, Ullensvang, Jondal og Støle kirker
  • Bergen Billedgalleri, malerier
  • Oslo kommunes kunstsamlinger, malerier

Utstillinger

Separatutstillinger

  • Bergens Kunstforening, 1918
  • Odda Kunstforening, 1979

Kollektivutstillinger

  • Vestl.utstillingen, 1922
  • Vestl.utstillingen, 1926
  • Vestl.utstillingen, 1928
  • Vestl.utstillingen, 1931
  • Billedkunsten i Bergen. Status 70. Tilbakeblikk, Bergens Kunstforening, 1970
  • De norske Matisse-elevene, Oslo Kunstforening, Lillehammer Kunstforening, Trondheim Kunstforening og Bergen Kunstforening, 1970

Litteratur

  • E. Lexow, Unge bergenske malere, Kunst og Kultur, 1922, s.10, 24–25 (ill.)
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930, s.145
  • H. Røsoch, Moderne norsk glassmaleri, Kunst og Kultur, 1933, s. 234, 236 (ill.)
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1934, s. 168
  • R. Kloster, Bergens Kunstforening 1838–1938, Bergen, 1938, s. 145, 150, 154
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1938, s. 182
  • Vem är Vem i Norden, Stockholm, 1941, s. 688
  • O. Ingstad, Slekten Greve, Bergen, 1943, s. 95
  • Gyldendals nye konv.leks., Oslo, 1948, spalte 1485
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1948, s.179
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1950, s. 206
  • R. Revold, Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 76
  • H. Vollmer, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig, 1955, bd. 2, s. 306
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1955
  • Hvem er Hvem?, Oslo, 1959, s. 216 og s. 221
  • O. Sekse, Bernhard Greve, Hardanger, Norheimsund, 1966, s. 594–604
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1969, bd. 8, s.103
  • M. Werenskiold, Matisse-elevene. Ekspresjonismens gjennombrudd i Norge 1908-1914, 1970, s. 8, 10, 40–42, katalog Oslo Kunstforening
  • M. Werenskiold, Henri Matisse og hans norske elever, Trondheim Kunstforening Årsberetn., 1970, s. 10, 11, 18
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 85, 201
  • M. Werenskiold, Henri Matisse et la peinture norvégienne, La Revue Francaise de l'Élite Européenne, Paris, 01.1971, s. 38
  • M. Werenskiold, De norske Matisse-elevene. Læretid og gjennombrudd 1908–1914, Oslo, 1972, register s. 209
  • Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, Os!o, 1979, bd. 5, s. 270
  • Hardingjen, 15.04.1979