maler

Bernhard Folkestad

Faktaboks

Født
13. juni 1879
Fødested
London
Død
9. mars 1933
Dødssted
Oslo
Alternative navn
Folkestad, Bernhard Dorotheus

Grønnsaker, 1906. Nasjonalmuseet,

. fri

Høns i sne, 1914. Nasjonalmuseet,

. fri

Selvportrett i atelieret, 1918. Nasjonalmuseet,

. fri

Mørkeloftet, 1905. Nasjonalmuseet,

. fri

F.s far var i ung alder pastor Storjohanns assistent ved Sjømannsmisjonen i London. Der ble brødrene Sigurd og Bernhard født. Som reisesekretær ble Abraham F. i 1882 forflyttet til Drammen, hvor han i 1894 ble fattigforstander. Her opplevde de to brødre glade guttedager. Bl.a. oppsøkte de "Drammensmarken" i februar, slik F. senere har skildret det i et maleri (1930, Drammens Handelsstands Forening). Familien bodde til å begynne med på Tangen, senere i den fredede "Asylgården", Tollbugt. 48 på Strømsø. På det praktfulle mansard-loftet her malte F. i 1905 Mørkeloftet (Nasjonalgalleriet, Oslo). Han hadde da fullført første del av sin utdannelse hos Zahrtmann og Tuxen, noe som slår igjennom i den ulmende koloritt og det lett romantiske, stemningsmettede motiv med gutten (F.s egen sønn Knut) som tryller fram en tone på celloen. Bildet har en helhet i innhold og form, som F. senere neppe oppnådde i sin produksjon. Samtidig har det en fylde i fargen og ledighet i behandlingen som peker fremover til den impresjonisme han la seg til under inntrykk av franske malere, Chr. Krohg og Edv. Munch.

I 1907 debuterte F. med en separatutstilling i Kunstforeningen i Kristiania. Den ble en veritabel suksess, vakte begeistring hos Thiis og resulterte i salg av to bilder til Nasjonalgalleriet, det saftfulle kålhodebildet Grønnsaker og Høns i høstsol, begge malt 1906. I 1910 var han med på utstillingen De seks. Det var foruten F., Ludvig Karsten, Henrik Lund, Theodor Laureng, Anders C. Svarstad og Søren Onsager. Den startet hos Cassirer i Berlin og fortsatte til København. Det var "Tiernes generasjon" som Chr. Krohg kalte dem: "Alle disse seks ynder den brede pensel, den rene farge, det hastige uttrykk for iagttagelsen", sier han. De utgjorde gruppen av senimpresjonister som sluttet seg til Krohg, og som ble kalt hans "kreaturer". De kom til å stå i motsetningsforhold til kretsen omkring E. Werenskiold, som representerte den nasjonale linje i tidens norske kunst. Det kom brutalt til uttrykk i en artikkel F. skrev i Verdens Gang 8. nov. 1909. Her angriper han den annen part som ser skjevt til "alt hvad som gror op i engen, fra friskere terræng, med rikere evner". F. bekjenner seg til "det velskapte, det forplantningsdygtige, som gjennem arbeide og medfødte evner gaar løs på oppgaverne og klarer dem ad naturens vei og ikke ad hemmelige, private ruslekunster eller forkrøblet gnuring...".

Fra 1905 bodde F. med sin familie på en husmannsplass som ble kalt "Kølabonn" i Asker. 1909 bodde de i Drøbak og 1912–15 på Vestre Aker gård. F. fikk seg også atelier på Egertorget i Oslo. Økonomien var mange ganger mer enn slett, men F. hadde et uslitelig humør, og de trange kår preget langt fra hans kunst. Han beholder noe av intimiteten fra Mørkeloftet i enkle, hverdagslige motiver, men lar livsgleden utfolde seg i et raskt og flytende foredrag, i kolorittens fylde og festlige anslag og i fargens velklang. Han maler genrebilder som Mor og barn (1909), interiører som Pariserfrokost (1909), Fra atelieret, malt i Berlin 1911 (Nasjonalgalleriet); Hybelfrokostbord, Paris 1908. Der er saftfulle stilleben som Den grønne hatten (Paris 1909, Drammens Faste Galleri) og en lang rekke dyrebilder, særlig av høns, som Hønsefamilie flykter fra haglskur, Morgen i hønsehuset (Drammens Faste Galleri) og Vår i Asker med kyr på snøen (Bergen Billedgalleri). Der er idyller som Sommernatt (1908, Statens Museum for Kunst, København). Endelig har han malt rekker av portretter, både bestilte og av familiens medlemmer. Vi finner bilder av Nikolai Astrup (Gyldendal Norsk Forlag), Maleren Th. Laureng (1908, Drammens Faste Galleri), Sangerinnen Klara Hultgren og hennes mann, Fru Anna Solberg (1912), Karoline Bjørnson (1913), Anna Pettersson-Norrie og Sogneprest Hvistendahl (Strømsø menighet, Drammen). Han maler både Bjarne Eide og Nils Larsen som spiller, og representanter for familien Holtsmark i Asker. Hvis F. trengte stor plass til sitt arbeid, lot statsråd Bernt Holtsmark ham få plass i Sem landbruksskoles lokaler.

F. skulle få god bruk for stor plass. Han fikk nye oppgaver som nok kunne rette på økonomien, og som kunne ligge vel til rette for ham som i sin ungdom hadde arbeidet som dekorasjonsmaler. Tiden omkring første verdenskrig var for Norge en pengerikelighetens tid som under landets nøytralitet gav store økonomiske muligheter. F. fikk etter hvert en rekke store bestillinger på veggdekorasjoner i private hjem, som gav ham mulighet til å utfolde sin maleglede, sitt brede dekorative foredrag og sin frodige fantasi. Det begynte med trappehuset i grosserer Th. Schjelderups villa i Kristiania (1910–11), hvor vi møter ridderen og hans frue til hest omgitt av tjenere og pasjer og en overdådighet av blomster og andre naturens frembringelser. I 1914 fikk han i oppdrag å dekorere margarinfabrikken Pellerins paviljong på Jubileumsutstilling på Frogner i Kristiania. Det ble 7 store felter malt i Drammens Kunstforenings lokaler. Her forekom overhodet ikke smør, men eksotiske landskaper og figurer fra kokosnøttens hjemland. Bl.a. ser vi innfødte bombardere panteren som angriper trekkoksene med kokosnøtter og drepe den. Symbolikken er klar: Det vegetabilske seirer over det animalske. Det ble en stor suksess, og F.s paviljong ble kalt "Den enes paviljong" som en parallell til "De 14's". F. hadde studert eksotisk vegetasjon i Tøyenhagen i Oslo og til og med reist til Berlin for å studere dyrene i Zoologisk hage, men først og fremst frapperte han med motivenes og kolorittens frodighet. Det fortsatte med hagestuen på Sinsen gård ved Kristiania (1917–18) med Chinesisk teselskap og med en saftfull Diana-frise i spisestuen i grosserer Alfred Larsens villa på Drammensveien i Kristiania (1918–19). I 1920 dekorerer F. hall og trappehus i fru skipsreder Jacob Christensens villa på Fjøsanger ved Bergen med vintermotiver og med Våren som røves av Pluton. I Kristiania dekorerer han også bodegaen i skipsreder Ivar An. Christensens villa (1920–21). Han boltrer seg i komposisjoner med bugnende vegetasjon, trærnes og markens grøde, eksotiske og romantiske figurfremstillinger uten smålige hensyn til fornuft og logikk.

En helt annen karakter har F.s dekorasjoner i Kragerø folkeskoles festsal (1928). I fire felter bygd over salmen Deilig er jorden, skildrer han gleden ved livet her på jorden med norske landskaper som ramme. Likedan F.s siste store dekorative oppdrag, veggdekorasjonene i salen i Drammens Handelsstands Forening (1928–29). De er blitt en bekjennelse til hans barndoms by, hvor han favner trafikken på elven mot de bølgende Strømsø-åsene, barnetoget over broen til Bragernes 17. mai og uhyggen ved brannen i trelastbruket på Holmen.

Endelig må nevnes altertavlen i Rjukan kirke med Jesus og den vantro Thomas, og den eiendommelige komposisjonen Kains offer (1915).

F. fortsetter å male bugnende stilleben, kanskje ikke med samme fortettede kraft som tidligere. Han maler blonde, lysfylte interiører, bl.a. et fra Arbos Gulskogen (1930), og den nesten burleske humor svikter ham ikke, som i 18. mai (1918, Drammens Faste Galleri). Han fortsetter også å male sine kjære høns. Av portretter må nevnes Einar Sissener som Scapin (1932, Nationaltheatret). I annen halvdel av 20-årene er det motiver fra Brasil. I 1930 maler han foruten Drammensmarken, Broen og November, Drammen.

Det kan kanskje undre en at F. med sitt raske håndlag også har forsøkt seg som grafiker. Fra 1907 kjennes noen tresnitt, Hanekamp, Tveterstuten og Sommernatt, det siste med samme motiv som maleriet i Statens Museum for Kunst, København. Fra 1910 kjennes tresnittet Høns, og dertil kommer Japaneren og Morgentoalett.

F. var i mange år medarbeider i Verdens Gang og Tidens Tegn. Han skrev stadig små journalistiske epistler med tegninger til, som han for en stor del senere utgav i flere bøker. Både tekst og tegninger er lette, impresjonistiske, fylt av humor og livsglede, men også med snert. Og de raske strektegningene har ikke stilt for store krav til trykkemaskinene. F. skriver om løst og fast, fra nær og fjern, opplevelser og naturstemninger, om kunstnervenner og kolleger. Særlig bemerkelsesverdig er en artikkel fra hans hånd i Kunst og Kultur 1919, om den unge Per Krohg som hadde gjort furore med sin eksentriske kunst. F. skriver om ham med stor forståelse og en positiv anerkjennelse, som gir et fint vink om hans uhildede kunstneriske syn.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg