I T.s malerier og akvareller var den franske tilknytning tydelig allerede ved Oslo-debuten i 1970. Hun var kommet fram til et fritt, sterkt fabulerende og Chagall-inspirert billedspråk. Motivene var flyktig, nesten naivistisk tegnede mennesker, dyr, mytologiske symboler og vegetasjon, malt i lyse pastell- eller klare primærfarger. Fra 1975 arbeidet hun mest med tegninger, utført i fargeblyant eller en blanding av fargestift og blyant. Hun tegnet landskaper, kjærlighetsmotiver og portretter, bl.a. en serie selvportretter og kvinnelige ryttermotiver. Senere arbeidet hun også med dyremotiver, hvor hun abstraherte til et spill av form, lys og bevegelse. De siste årene har hun malt akvareller, ofte med innslag av gouache. Disse bildene er interiør-, stilleben- og landskapsmotiver i store format, preget av det rike fargeregister i gjenstander og motivdetaljer, som oftest i kontrast mot en ulmende blåsort bakgrunn.