S. utdannet seg til portrettmaler i en nøktern, senromantisk stil, preget av Bergsliens solide portrettkunst. Studiene hos Gussow i Berlin resulterte i større realisme. Portrettene er enkelt komponert, vesentlig som brystavskjæringer eller halvfigurer mot en ensfarget bakgrunn. Det realistiske, fint utpenslede portrettet av Johanne Meyer (1882, Oslo Bymuseum) er et godt eksempel på hennes hederlige kunst, som fant avtagere blant Kristianias solide borgerskap og leilighetsvis hentet gode kritikker i avisene. Fra midten av 1880-årene ble S. påvirket av 80-årenes realisme og bildene hennes ble preget av en lysere og friere malemåte. S. malte omkring 1880 også genrebilder med et anekdotisk preg, f.eks. hennes debutarbeide på Høstutstillingen 1883, Vær saa god. S. ser ikke ut til å ha vært aktiv etter 1900.