Faktaboks

Balthazar Nicolai Garben
Født
19. februar 1794, Sparbu
Død
21. april 1867, Asker

G. var ingeniøroffiser fra 1810, oberst og sjef for den norske ingeniørbrigade 1845, generalmajor 1851, avskjed 1861. Gjennom sin militære utdannelse må G. ha skaffet seg stor teoretisk og praktisk kunnskap i bygningskunst som ingeniør-offiser. Hans arkitektvirksomhet er konsentrert i Halden-distriktet i tidsrommet 1825-1845. Her var miljøet blitt preget av Chr. H. Grosch og Fredrik Christoffer Gedde, influert av C. F. Hansens arkitektur, som resulterte i en slags borgerlig-militær empirestil, den såkalte Haldenstilen. I norsk arkitekturhistorie inntraff dette stilskiftet samtidig med en overgang fra den militære til sivile arkitektutdannelse i Norge. G.s arbeider er i særlig grad knyttet til Fredriksten festning, hvor han 1827–1835 ledet oppførelsen av flere militærbygninger. De særpreges som enkle og solide nyttebygninger med god tilpasning til sitt miljø. Innen sivilarkitekturen regnes Fredrikshalds teater som et hovedverk. Våningshusene på Knardal og Rishaugen danner slutten på den lange klassisistiske bygningstradisjon i Haldendistriktet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Wilhelm Garben, auditør, regimentskvartermester
  • Bolette Dorothea Randulf

Gift med

  • Halden, 1820 med Marianne Siewers

Utdannelse

  • Eksamen ved Landkadettkorpset og fra Den militære Høiskole i Norge

Stipender, reiser og utenlandsopphold

  • Studiereise i utlandet 31.8.1840–10.1.1841

Stillinger, medlemskap og verv

  • Kabinettkammerherre 1839
  • Medlem av Centralkommisjon for Norges Befæstningsvæsen 1837
  • medlem av Jernbanekommisjon 1845
  • medlem av bygningskommisjon for Vår Frelsers kirke 1849–1851 og Trefoldighetskirken 1850–1859, Slottsbygningen, Stortingsbygningen og Akershus slott
  • medlem av interimsregjeringene 1852-1853 og 1857
  • medlem av Militære Høiskoles direksjon fra 1845 og direktør samme sted 1860-1861
  • medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Trondheim og Det Kgl. Svenska Krigsvetenskabs akademi

Priser, premier og utmerkelser

  • K.St. Olavs Orden 1847
  • Storkors Sverdorden

Utførte arbeider

  • I Halden når ikke annet er nevnt. Nils Ankers gård og Knapgården i Svenskegt.
  • Dietzvillaen
  • Tungegården
  • Våningshusene på Knardal og Rishaugen, ("Alders Hvile"), begge Idd.
  • Arbeider på Fredriksten festning: Ingeniørboligen (1827), Eksercishuset (1827), Laboratoriet (1828), Kommandantboligen (1828), Tøihuset (1831), Vakten på Indre festning og Place d'Armers (1833), Klokketårnet, Rettslokalet (1835), Slaveriet (1835), i 1878 påbygd en etasje for UNderoffisersskolen.
  • Sammen med Chr. H. Grosch: Fredrikshald kirke og Citadellet Horten.
  • Sammen med F.C. Gedde: Tollboden

Litteratur

  • Bakke, H., Id herred, Fredrikstad, 1915, s. 460–462
  • Fett, H., Fredrikshald lokale bygningsstil, FNFB årbok, 1918, s. 64–69
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1929, s. 354–356
  • Norsk kunsthistorie, Oslo, 1927, bd. 2, s. 230
  • Amundsen, O. D., St. Olavs Orden 1847–1947, Oslo, 1947, s. 29
  • Ovenstad, O., Militærbiografien, Oslo, 1948, bd. 1, s. 331
  • Riksantikvaren (utg.): Halden - festningen og byen, Oslo, 1963, register s. 456 (ill.)
  • Byborgernes hus i Norge, Oslo, 1963, s. 132
  • Norsk Militær Tidsskrift, 1965, s 397, 400, 402, 408–409
  • Parmer, V., Teater på Fredrikshald, Halden, 1967, register s. 308
  • Kavli, G., Offiseren som boligplanlegger i eldre tid, Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Årbok, 1970, s. 45–74
  • Woxholdt, Y. (Red.), Norske storgårder og kulturskatter, Oslo, 1976, s. 273–275
  • Forening til norske fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1923, s. 78
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1857, s. 353
  • Polyteknisk Tidsskrift, 1867, s. 76, 81, 83

Arkivalia

  • Bjerkek, O. P., Vår Frelsers kirke og Trefoldighetskirken i Oslo, Universitetet i Oslo, 1977, register s. 363, magistergradsavhandling