D. har gjennom hele sin kunstneriske løpebane drevet vekselbruk mellom forskjellige teknikker, fra skulptur til maleri, grafikk og glassrelieffer. Hennes intime formspråk kommer kanskje best til uttrykk i skulpturene. De er ofte små av format og har en sluttet kompakt form som harmonerer godt med de materialene hun bruker - marmor, alabast, kleberstein samt andre steinsorter, og bronse. Motivets utgangspunkt er gjerne mennesket, men hun har også vært opptatt av dyr. Hun abstraherer skulpturene ned til rolige, organiske, runde og nesten innadvendte former, uten at den rent figurative fremstillingen blir borte. Den delikate materialbehandlingen spenner fra sensuell glattpolert overflate til mer rufsete og grov tilhugging. Hun gjør all bearbeidelsen av steinen selv, for ikke å bryte den direkte kontakt med materialet. Flere års hugging i stein utløste imidlertid trangen til å finne en annen uttrykksform. D. valgte grafikken, begynte med kobberstikk og gikk siden videre til friere former for materialtrykk, som i sin form kan minne om arbeider av Rolf Nesch. I sine grafiske arbeider går D. tingene nært inn på livet, fra nitide studier av blader til fisk på havets bunn eller balettdansere i bevegelse. I de seneste glassrelieffene fra midten av 70-årene synes hun å bevege seg i en mer abstrakt retning, noe som vel ikke minst skyldes dette materialets karakter.