G. var assistent hos arkitektene Ludwig Hoffmann og Peter Dybwad ved oppførelsen av riksjustisbygningen i Leipzig ca. 1887 og hos Hofbaurat Schnitger ved oppførelsen av Berliner Theater i Charlottenstrasse ca. 1888–89. Han hadde egen arkitektpraksis i GrossLichterfelde ved Berlin 1889–97 og i Trondheim fra 1897. G. var dessuten intendant for Stiftsgården fra 1905. I Berlin hadde han en utstrakt virksomhet og omgikkes datidens kjente arkitekter Ludvig Hoffmann, Alfred Grenander og Alfred Messel. Samtidig vant han stort ry som arkitekturtegner. Han føste arbeid i Norge var Fjeldsæter Sanatorium som er utført i dragestil, men med behersket bruk av stilens ornamenter. Teglsteinsbygningen for Levanger lærerskole er preget av nordtysk eller nederlandsk renessanse med sine dekorerte gavler. I bypaleet for familien Huitfeldt i Trondheim som er oppført i berlinerskolens nybarokk, er det første gang man tydelig merker det elegante og fornemme preg som etter hvert kom til å prege hans arkitektur, og som ble fullt utviklet med Thomas Angells hus i Trondheim. Oppgaven var en større ombygging og utvidelse av en 1700-tallsbygning benyttet som aldershjem. G. bygde der videre på enkelte detaljer i den eksisterende fasaden og var også inspirert av annen trøndersk barokkarkitektur, men helheten bærer mest preg av aristokratisk tysk rokokkoarkitektur. Det samme stilpreg hadde St. Olavs kirke i Trondheim. Den borglignende Lerfoss kraftstasjon som er kledd med råkopp, viser at han også behersket andre virkemidler når funksjonen krever det. I de siste 10 årene av G.s liv var det særlig større eneboliger som preget hans virksomhet, men det forekom også industribygg. G. var dessuten en flittig benyttet interiørarkitekt og møbeltegner.