Liv og virksomhet

G. var assistent hos arkitektene Ludwig Hoffmann og Peter Dybwad ved oppførelsen av riksjustisbygningen i Leipzig ca. 1887 og hos Hofbaurat Schnitger ved oppførelsen av Berliner Theater i Charlottenstrasse ca. 1888–89. Han hadde egen arkitektpraksis i GrossLichterfelde ved Berlin 1889–97 og i Trondheim fra 1897. G. var dessuten intendant for Stiftsgården fra 1905. I Berlin hadde han en utstrakt virksomhet og omgikkes datidens kjente arkitekter Ludvig Hoffmann, Alfred Grenander og Alfred Messel. Samtidig vant han stort ry som arkitekturtegner. Han føste arbeid i Norge var Fjeldsæter Sanatorium som er utført i dragestil, men med behersket bruk av stilens ornamenter. Teglsteinsbygningen for Levanger lærerskole er preget av nordtysk eller nederlandsk renessanse med sine dekorerte gavler. I bypaleet for familien Huitfeldt i Trondheim som er oppført i berlinerskolens nybarokk, er det første gang man tydelig merker det elegante og fornemme preg som etter hvert kom til å prege hans arkitektur, og som ble fullt utviklet med Thomas Angells hus i Trondheim. Oppgaven var en større ombygging og utvidelse av en 1700-tallsbygning benyttet som aldershjem. G. bygde der videre på enkelte detaljer i den eksisterende fasaden og var også inspirert av annen trøndersk barokkarkitektur, men helheten bærer mest preg av aristokratisk tysk rokokkoarkitektur. Det samme stilpreg hadde St. Olavs kirke i Trondheim. Den borglignende Lerfoss kraftstasjon som er kledd med råkopp, viser at han også behersket andre virkemidler når funksjonen krever det. I de siste 10 årene av G.s liv var det særlig større eneboliger som preget hans virksomhet, men det forekom også industribygg. G. var dessuten en flittig benyttet interiørarkitekt og møbeltegner.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Paul Guldahl, handelsmann (1838 - 1911)
  • Karen Moe (1834 - 1903)

Utdannelse

Trondheim tekniske læreanstalt, bygningstekniske linje 1882–85; Königliche Technische Hochschule i Berlin under Julius Raschdorff 1885–87.

Stillinger, medlemskap og verv

Medstifter og styremedlem Trondheim Arkitektforening; styremedlem Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim.

Priser, premier og utmerkelser

Kroningsmedaljen 1906; foreningen Det gamle og det nye Trondhjems premie for Buchs enebolig og Anker Andersens forretningsgård i Trondheim.

Utførte arbeider

  • I Tyskland 1889–97: En rekke villaer i Steglitz
  • Bolighus i Berlin
  • Et gods i Posen
  • Hotell i Meseritz i Posen
  • Katolsk kirke i Bayern. Etter 1897: Fjeldsæter Sanatorium ved Trondheim (ca. 1898) etter 1.premie i engere konkurranse (brent 1917)
  • Levanger lærerskole (1897–1900)
  • St. Olavs kirke, Prinsens gt. 2, Trondheim (1903 fullstendig ombygging av Størenbanens verkstedbygning)(revet), og prestebolig samme sted
  • Thomas Angells hus, Bispegt. 4, Trondheim (190307), etter 1. premie i engere konkurranse (om, på og tilbygging av 1700tallshus)
  • Levanger og Skogns Sparebank, Kirkegt. 50, Levanger (ca. 1911)
  • Difteripaviljong og tuberkulosepaviljong ved Trondheim sykehus
  • Nedre Lerfoss kraftstasjon ved Trondheim
  • Forretningsgård for Anker Andersen, Nordregt., Trondheim
  • Dampcentralen i Ilsvika, Trondheim
  • Statsarkivet i Trondheim (planene ferdige ved G.s død, utført av SchytteBerg). Bolighus: Familien Huitfeldts hus, Kjøpmannsgt., Trondheim (1900)
  • To murvillaer, Eirik Jarls gt. 7 og 9, Trondheim (1905)
  • Enebolig for skipsreder Bachke, Trondheim
  • Enebolig for konsul Kjeldsberg, Trondheim
  • Enebolig for grosserer Buch, Oslovn., Trondheim
  • Regimentsjefsboligen, Steinkjer
  • Fylkesmannsboligen, Eggeli, Steinkjer (ca. 1919)
  • Direktørboligen for LKAB, Narvik
  • Herregården Matfors ved Sundsvall i Sverige. Interiører: Vestibyle og trappehall i Frimurerlogen, Kongens gt. 3, Trondheim (1901)
  • Innredning og nymontering av Stiftsgården i Trondheim (190506)
  • Dronningens kahytt ved kongeparets NordNorgereise i (1906)
  • Salong og spisesal i Nordenfjeldske Dampskibsselskabs "Haakon VII"

Litteratur

  • Trondhjems tekniske læreanstalt. Festskrift 1870-1895, Trondheim, 1895, s. 72
  • Fougner, E., Norske ingeniører og arkitetker, (Kristiania, 1916, s. 135
  • Pedersen, S., Nekrologer i Nidaros
  • Pedersen, S., Nekrolog i Adresseavisen, 10.10.1921
  • Pedersen, I., Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur 1780-1910, Trondheim, 1956, s. 5,37-38, 41 (ill.)
  • Schreiner, Joh. (Red.), Trondheim bys historie, Trondheim, 1958, bd. 4, s. 113, 168, 305,408 (ill.)
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 66
  • Byggekunst, 1921, s. 79
  • Byggekunst, 1935, s. 98 (ill.)
  • Byggekunst, 1952, s. 206, 222-25 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1899, s. 275
  • Teknisk Ukeblad, 1904, s. 316-21 (Thomas Angells hus, ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1908, ark.avd. s.36
  • Teknisk Ukeblad, 1921, s. 506

Arkivalia

  • Register over art noveau-arkitektur, Antikvarisk Arkiv, Bergen