Liv og virksomhet

S. tok artium 1860 og drog til Christiania for å studere medisin. Allerede under studietiden gjorde han seg bemerket som tegner av karikaturer han i 1862 offentliggjorde i Vikingen. S. hadde fra ungdommen av oppholdt seg i Setesdal om sommeren, og han begynte tidlig å samle opplysninger om stedets skikker. Han nedtegnet dikt og eventyr og tegnet av bohave, utstyr, ornamentikk og bygninger. I 1864 offentliggjorde han i Skilling-Magazin en tegning av Hylestadportalen med Sigurd Favnesbane-motivet. Illustrert Nyhedsblad gjengav 1865 og 1866 tegninger av S. fra Setesdal og i 1868 kom en illustrert avhandling i dansk Illustrert Tidende om hallingdansen. I 1866 søkte S. friplass på Eckersbergs malerskole. Konkurransetegningene bestod av illustrasjoner til P. C. Asbjørnsens huldreeventyr og Berte Tuppenhaugs fortellinger (tre av tegningene i Nasjonalgalleriet, Oslo). Tegningene viser påvirkning fra Adolph Tidemands folkelivsskildringer av figurer i interiører. Under studietiden i København hadde S. kontakt med malerne Christian Ross og Marcus Grønvold, som i likhet med S. hadde søkt seg til kunstakademiet i København for å studere figurmaleri. Med Grønvold delte S. sin interesse for den norske bondekultur. I 1869 traff S. Carl Sundt-Hansen, og ble grepet av hans ønske om å slå seg ned i Norge og utvikle et folkelivsmaleri på norsk grunn, ut fra de lærdommer han hadde tilegnet seg ute. Dette var også et program S. hadde formulert for sitt eget virke. Sommeren 1870 var S. i Setesdal på studietur. Han hadde i tankene å reise til Paris, men pga. krigen valgte han høsten 1870 å reise til Antwerpen. Han hadde da også overveid å reise til München. Våren 1870 hadde S. truffet P. C. Asbjørnsen og avtalt med ham å lage utkast til en påtenkt illustrert eventyrutgave. Fra Antwerpen sendte S. en rekke utkast til Asbjørnsen, men ingen fullførte illustrasjoner og i 1871 utkom boken uten illustrasjoner. Eventyret om Kvitebjørn kong Valemon, som var med i samlingen, hadde Asbjørnsen for øvrig fått overlevert av S. S. sendte Asbjørnsen studier til eventyrene Kvitebjørn kong Valemon, Risen som ikke hadde noe hjerte på seg, Følgesvennen, Gjete kongens harer, Krambodgutten med gammelostlasten, Mumle Gåsegg, Smeden de ikke torde slippe inn i helvete og Peik (Nasjonalgalleriet). S.' tegninger er preget av tyske forbilder i sin bruk av arabesker som innrammer hovedmotivene og gjennom sammenstillingen av flere motiver i miniatyraktig utførelse knyttet sammen gjennom arkitekturfragmenter, stiliserte blomster og snirkler. S. baserte sine arabesker på den dekorative folkekunsten han hadde studert i Setesdal. Arkitekturmotivene var også basert på forbilder fra Setesdal. I en del av tegningene viser S. sans for det burleske og groteske, som i illustrasjonene til Ekebergkongen og et forsatsblad til Gutten og Fanden, som S. hadde tegnet mens han gikk på Eckersbergs malerskole. Enkelte av S.' motiver fikk betydning for senere eventyrtegnere. Erik Werenskiold baserte sine illustrasjoner til Gjete kongens harer på S.' studier og Otto Sinding utformet eventyrslottet i Østenfor sol og vestenfor måne ut fra en skildring av en gammel storgård som S. hadde utført. Denne utformingen av slottet fikk igjen betydning for Theodor Kittelsens eventyrslott og visstnok for Holm Munthes dragestil innen arkitekturen. Som maler har S. utført realistiske studier av bygninger og landskap, som i Setesdal-tun, 1870 (Nasjonalgalleriet) og figurmotiver som i studien Sittende kvinne i Setesdal-bunad (Nasjonalgalleriet).

Familierelasjoner

Sønn av

  • Johanne Fredrikke Krog
  • Fredrik Alexander Napoleon Schneider, apoteker

Utdannelse

Den kgl. Tegneskole 1861, -67; Johan Fredrik Eckersbergs malerskole, Kristiania 1866-68; Kunstakademiet i København under Vilhelm Marstrand, Frederik Vermehren og Niels Simonsen 1868-70; Kunstakademiet i Antwerpen under Joseph van Lerius og Nicaise de Keyser 1870-72.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Statens reisestipend 1869. Studieopphold i København 1868-70; Antwerpen 1870-72.

Offentlige arbeider

Utsmykninger og verk i offentlige samlinger:

  • Nasjonalgalleriet, Oslo
  • Oslo Bymuseum
  • Universitetsbiblioteket, Oslo (Norsk folkeminnesamling)
  • Bergen Billedgalleri
  • Historisk Museum, Bergen

Illustrasjonsarbeider

  • Tegninger av S. gjengitt i Vikingen, Christiania 1862
  • Skilling-Magazin, Christiania 1864-67
  • Ill. Nyhedsblad, Christiania 1865 og 1866
  • Ill. Tidende, København 1868-69
  • Ny ill. Tidende, Christiania 1874
  • P. C. Asbjørnsen og J. Moe: Norske folke- og huldreeventyr 1879 og senere utgaver, illustrasjon til eventyret Peik

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Christiania Kunstforening, 1872, utloddet
  • Tegningutst., Christiania Kunstforening, 1915

Portretter

  • Tegnet portrett (datert 27.1.1869), utført av Marcus Grønvold, gjengitt i M. Grønvold: Fra Ulrikken til Alperne, Oslo 1925, s. 95

Litteratur

  • A. Larsen, i Ny ill. Tidende, Christiania, 1874, nr. 7, s. 51-52
  • Julebl., (Kristiania, 1888
  • A. Aubert, i Kunstbl., København, 1888, s. 199
  • Norge i det nittende århundrede, (Kristiania, 1900, bd. 1, s. 377
  • J. Thiis, Norske malere og billedhuggere, Bergen, 1907, bd. 2, s. 104, 203-04 (ill.)
  • A. Aubert, Det nye Norges malerkunst, (Kristiania, 1904, s. 31 (ill.)
  • A. Aubert, Norges kunst i det 19. århundrede, (Kristiania, 1910, s. 27 (ill.)
  • Y. Nielsen, En Christianianers erindringer fra 1850-60-årene, (Kristiania, 1910, s. 206
  • W. Peters, Hvad jeg så og hvem jeg mødte, (Kristiania, 1914, s. 13
  • D. Koren, Omkring Lindesnes, (Kristiania, 1914, s. 29
  • Aftenposten, 24.01.1915
  • A. Aubert, Norsk kultur og norsk kunst, (Kristiania, 1917, s. 17
  • A. Krogvig (Red.), Tre brev fra A. Schneider til P. C. Asbjørnsen, Edda, (Kristiania, 1920, s. 302-10
  • G. Midttun, Sætesdalen. Norske bygder, (Kristiania, 1921, (ill.)
  • M. Grønvold, Fra Ulrikken til Alperne, Oslo, 1925, s. 58, 72-73, 91-105
  • N. J. Johnsen, Døler og troll, Oslo, 1935, s. 91-130 (ill.)
  • Thieme-Becker, Leipzig, 1936, bd. 30, s. 191
  • S. Willoch, Nasjonalgalleriet gjennem hundre år, Oslo, 1937, s. 105-06
  • S. Tschudi Madsen, i VK årbok, 1949-1950, s. 29
  • H. Alsvik, L. østby, Norges billekunst, Oslo, 1951, bd. 1, s. 186-87 (ill.)
  • A. C. Melhus, A. B. Sundseth, Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, Oslo, 1952, s. 143, 191 (ill.)
  • Norsk Biografisk Leksikon, Oslo, 1954, bd. 12, s. 476-77
  • L. østby, Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet, Oslo, 1963, s. `X, `X`I, pl. 30, s. `V`I`I`I
  • L. Juhasz, Eckersbergs malerskole, Byminner, Oslo, 1966, nr. 3, s. 15
  • Kunst og Kultur register 1910-67, Oslo, 1971, s. 128, 244
  • Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo, 1971, bd. 16, spalte 972
  • Agder. Bygd og by i Norge, Oslo, 1977, register
  • L. østby, Norges kunsthistorie, Oslo, 1977, register
  • L. østby, I O. Bø (Red.), Setesdal, Oslo, 1980, s. 17, 19-20, 56, 97, 106, 113, 144-50 (ill.)
  • AGL, Oslo, 1980, bd. 10, s. 312
  • Norges kulturhistorie, Oslo, 1981, bd. 8, register
  • Vestoppland og Valdres. Bygd og by i Norge, Oslo, 1982, s. 407 (ill.)

Arkivalia

  • Universitetsbiblioteket, Oslo, Håndskriftsamlingen
  • Norsk Folkeminnesamling
  • Statens Museum for kunst, København, Weilbach-arkivet
  • Nasjonalgalleriets dokumentasjonsarkiv