Liv og virksomhet

Etter endt utdannelse arbeidet N. i mange år som arkitektassistent. Han var assistent hos byggeleder Andreas Bugge 1896–97 ved oppførelsen av Rønvik Asyl ved Bodø; hos Heinrich Jürgensen og Bredo Greve 1897–1901 ved oppførelsen av Norges Brannkasse i Kristiania; hos Ingvar Olsen Hjorth 1901–02 ved oppførelsen av Norges Bank samme sted; og igjen hos Bredo Greve 1902-ca. 1910 ved oppførelsen av Norges Tekniske Høyskole i Trondheim Omkring 1910 etablerte N. egen arkitektpraksis i Kristiania, samarbeidet noe med Rudolf Emil Jacobsen og senere noen år med Harald Sund. Fra 1920 til 1947 var han reguleringssjef i Aker.

N. fikk sitt gjennombrudd som arkitekt med vinnerutkastet i konkurransen om Deichmanske filialbibliotek på Schous plass i Kristiania (1911). Den lille bygningen har en stram, klassisistisk hoveddisposisjon, men det høye valmtaket og den spisse inngangsgavlen har nordiske forbilder. Den sluttede form, de lave vindusbåndene og den sparsomme detaljeringen peker fremover mot en mer hjemlig og saklig arkitektur. Juryen uttalte om konkurranseutkastene: "Likesom man tidligere levet høit paa Tyskland, senere England, saa er det nu vore nabolandes arkitektur, som spøker i arkitekternes hoder". Mer direkte nasjonalt inspirerte var bygningene for jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania 1914, utført sammen med Rudolf Emil Jacobsen. Særlig Landbruksbygningen og Skogbruksbygningen bringer en rett inn i tradisjonell norsk 1600- og 1700-talls byggeskikk, selv om det merkes en viss klassisistisk oppstramming og at paneltypene er mer karakteristisk for embetsgårdene. Sangerhallen hadde et høyt tårn kopiert etter Austråt slott. En rekke premierte konkurranseutkast viser hvordan N. i tiden rundt 1. verdenskrig arbeidet med vekslende historiske arkitekturformer på en meget fri måte, i ønsket om å skape en nasjonal arkitektur tilpasset moderne krav. Utkastet til sjømannsskolen på Ekeberg, Kristiania (1913), også sammen med R. E. Jacobsen, viser en høy, middelaldersk borg med sterkt skrånende murer gjennombrutt av store lesesalsvinduer, og utkastet til Fredrikstad folkebibliotek (1921) er en parafrase over norsk steinarkitektur fra middelalderen til 1600-tallet.

Familierelasjoner

Sønn av

  • Jonethe Cornelia Falck Heide (1833 - 1927)
  • Sivert Nielsen, postmester, stortingspresident (1823 - 1904)

Gift med

  • 1918-1937 med Ella Hassel (1885 - 1937)
  • 1899 med Else Vigeland

Utdannelse

Trondheim tekniske læreanstalt 1893–97.

Stipender, reiser og utenlandsopphold

Studiereise til Skottland, England og Frankrike fire måneder høsten 1903.

Stillinger, medlemskap og verv

Medlem Aker kommunestyre 1919–22 og en rekke kommunale komiteer, særlig for reguleringsplaner; medlem Oslo Arkitektforening, flere tillitsverv, jurymedlem ved en rekke reguleringskonkurranser; formann Aker Frisinnede Venstre.

Priser, premier og utmerkelser

Kongens fortjenstmedalje i gull 1915.

Utførte arbeider

  • Bautastein over Peter Dass (1908) etter 2. premie i konkurranse
  • Deichmanske bibliotek filial Schous plass 10, Oslo (1912–14) etter 1. premie i konkurranse 1911
  • Hovedrestauranten, broen med tårnene, Folkerestauranten, Landbruksbygningen, Skogbruksbygningen, Bondegården og Sangerhallen, jubileumsutstilling på Frogner, Oslo (1914) sammen med Rudolf Emil Jacobsen etter 2. premie i konkurranse 1912
  • Rotsund kirke, Skjervøy (1932)
  • Reguleringsplaner: Trafikkplan Stor-Oslo (1925) sammen med Axel Ljunggren
  • Medarbeider generalplanforslag Stor-Oslo (1929)
  • Reguleringsplan Narvik (1944) sammen med Paul Hoel og byingeniør John Roald
  • Reguleringsplan Finnbekken, Narvik (med "svenskehus") sammen med Alf Bugge og Paul Hoel
  • Sammen med Harald Sund: Typetegninger distriktslegeboliger (1918)
  • Salten sorenskrivergård, Bodø (1919)
  • Fasadene jernbanetollstasjonen, Schweigaards gt 15, Oslo (1919–23) etter 1. premie i konkurranse
  • Majorstuen (Prestenes) kirke, Oslo (1920–26)
  • Tromsø bispegård (1924)
  • Prosjekter: Sykehus på Valle/Hovin, Oslo (1924)
  • Konkurranseprosjekter: 2. premie arbeider- og funksjonærboliger for A/S Freia, Vestre Hasle, Oslo (1911) sammen med Nicolai Beer
  • 2. premie folkebibliotek i Drammen (1911)
  • Premie regulering av Hammersborg, Oslo (1918)
  • 1. premie bebyggelsesplan for Aker byggeselskap (ca. 1923)
  • Konkurranseprosjekter sammen med Rudolf Emil Jacobsen: 2. premie Det Heftyeske Barnehjem, Oslo (1912)
  • 2. premie sjømannsskole på Ekeberg, Oslo (1913)
  • Konkurranseprosjekter sammen med Harald Sund: Én av seks like premier rådhus i Vika, Oslo (1915–16), utkast omkonkurranse (1918)
  • 1. premie folkebibliotek i Skien (1919)
  • 3. premie Ekeberg Haveby, Oslo (1920)
  • 3. premie folkebibliotek i Fredrikstad (1921)
  • 2. premie Norges Handelshøyskole, Bergen (1921)
  • 3. premie nybygg for Norsk Folkemuseum, Oslo (1923)
  • 1. premie Bergen posthus

Utstillinger

Kollektivutstillinger

  • Høstutstillingen, 1905
  • Kristiania Arkitektforenings utstilling, 1912

Eget forfatterskap

  • Byproblemer Akersdalen-Oslo, St. Hallvard, 1928, s. 129-37, 197-206
  • Byproblemer Akersdalen-Oslo, St. Hallvard, 1929, s. 49-55

Litteratur

  • Teknisk Ukeblad, 1905, s. 409
  • Teknisk Ukeblad, 1911, s. 221–25, 258–63, 560 (ill.)
  • Teknisk Ukeblad, 1912, s. 23–36, 91, 242, 291–93, 469–71 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1911, s. 105–14 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1912, s. 91–94 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1913, s. 189–92, 198–99 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1914, s. 193–95
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1915, s. 150–56, 162–73 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1916, s. 80–82, 93 (ill.)
  • Arkitektur og dekorativ Kunst, 1918, s. 120–23, 142–50 (ill.)s. 80–88 (ill.)
  • Alstad, O., Trondhjemsteknikernes matrikel, Trondheim, 1916, s. 141
  • Byggekunst, 1919-1920, s. 216
  • Byggekunst, 1920-1921, bilag s. 2, 8 (ill.)
  • Byggekunst, 1921, bilag s. 8–13 (ill.)
  • Byggekunst, 1922, bilag s. 5, 10–11, 24–26 (ill.)
  • Byggekunst, 1924, s. 57–63 (ill.)
  • Byggekunst, 1925, s. 24–30 (ill.)
  • Byggekunst, 1927, s. 77
  • Byggekunst, 1931, s. 1
  • Byggekunst, 1935, tillegg s. 7–8
  • Byggekunst, 1937, s. 67 (ill.) tillegg s. 20
  • Byggekunst, 1940, tillegg s. 25
  • Byggekunst, 1944, s. 85–108 (ill.)
  • Byggekunst, 1948, s. 4–5 (ill.)
  • Byggekunst, 1956, s. 123 (ill.)
  • Tidens Tegn, 11.05.1927
  • St. Hallvard, 1929, s. 138
  • St. Hallvard, 1931, s. 146
  • St. Hallvard, 1935, s. 91
  • St. Hallvard, 1937, s. 114, 119
  • Thieme Becker, Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig, 1931, bd. 25, s. 464
  • Hvem er hvem?, Oslo, 1930-1955
  • Dagbladet, 11.05.1937
  • Pedersen, S., i Aftenposten, 11.05.1937
  • Pedersen, I., Smaksskiftninger i trøndersk arkitektur 1780–1910, Trondheim, 1956, s. 48–49
  • Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 69 (ill.)
  • Oslo Byleksikon, Oslo, 1966, s. 186–87, 258
  • Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 230–31
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
  • Ytreberg, N. A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, s. 345, 402 (ill.)
  • Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232

Arkivalia

  • Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren