Etter endt utdannelse arbeidet N. i mange år som arkitektassistent. Han var assistent hos byggeleder Andreas Bugge 1896–97 ved oppførelsen av Rønvik Asyl ved Bodø; hos Heinrich Jürgensen og Bredo Greve 1897–1901 ved oppførelsen av Norges Brannkasse i Kristiania; hos Ingvar Olsen Hjorth 1901–02 ved oppførelsen av Norges Bank samme sted; og igjen hos Bredo Greve 1902-ca. 1910 ved oppførelsen av Norges Tekniske Høyskole i Trondheim Omkring 1910 etablerte N. egen arkitektpraksis i Kristiania, samarbeidet noe med Rudolf Emil Jacobsen og senere noen år med Harald Sund. Fra 1920 til 1947 var han reguleringssjef i Aker.
N. fikk sitt gjennombrudd som arkitekt med vinnerutkastet i konkurransen om Deichmanske filialbibliotek på Schous plass i Kristiania (1911). Den lille bygningen har en stram, klassisistisk hoveddisposisjon, men det høye valmtaket og den spisse inngangsgavlen har nordiske forbilder. Den sluttede form, de lave vindusbåndene og den sparsomme detaljeringen peker fremover mot en mer hjemlig og saklig arkitektur. Juryen uttalte om konkurranseutkastene: "Likesom man tidligere levet høit paa Tyskland, senere England, saa er det nu vore nabolandes arkitektur, som spøker i arkitekternes hoder". Mer direkte nasjonalt inspirerte var bygningene for jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania 1914, utført sammen med Rudolf Emil Jacobsen. Særlig Landbruksbygningen og Skogbruksbygningen bringer en rett inn i tradisjonell norsk 1600- og 1700-talls byggeskikk, selv om det merkes en viss klassisistisk oppstramming og at paneltypene er mer karakteristisk for embetsgårdene. Sangerhallen hadde et høyt tårn kopiert etter Austråt slott. En rekke premierte konkurranseutkast viser hvordan N. i tiden rundt 1. verdenskrig arbeidet med vekslende historiske arkitekturformer på en meget fri måte, i ønsket om å skape en nasjonal arkitektur tilpasset moderne krav. Utkastet til sjømannsskolen på Ekeberg, Kristiania (1913), også sammen med R. E. Jacobsen, viser en høy, middelaldersk borg med sterkt skrånende murer gjennombrutt av store lesesalsvinduer, og utkastet til Fredrikstad folkebibliotek (1921) er en parafrase over norsk steinarkitektur fra middelalderen til 1600-tallet.
