B. debuterte i 1948 med et bronsepatinert gipshode. Etter akademitiden ble hennes produksjon hindret av både sykdom og fattigdom, og hun fant det vanskelig å kombinere kunstnergjerningen med rollen som mor og husmor. Etter inngåelse av nytt ekteskap ble hun bondekone på Ørlandet og tok igjen opp sin kunstneriske virksomhet på tross av miljømessig isolasjon. Tilblivelsesprosessen for hennes arbeider ble derfor ofte langvarig, for større skulpturers vedkommende ofte opp til over ti år. B. arbeider ofte med grupper der barn og ungdom utgjør motivet, og en viss interesse for eksotiske typer kan gjøre seg gjeldende. Hun har også utført dyreskulpturer, især av katter, med sans for dyrets skulpturale egenart. Blant de viktigste arbeidene kan nevnes Hemmelig samtale (1962, terracotta, i kunstnerens eie) og Ungdom i nød (1972, bronse). I Gutter hopper bukk (1976, bronse) kombineres en situasjonspreget studie av to idrettsgutter med en stram komposisjon i avveid balanse. Under mottoet Flyvende fart ble utkastet i 1976 premiert i konkurransen om skoleutsmykking i Oslo.
B. nytter materialene tre, bronse, polyester, stentøy og terrakotta, og hun eksperimenterer med mangfoldiggjøring av småskulptur. Hun ble tidlig inspirert av egyptisk kunst, og er ellers påvirket av sine lærere Lynum og Storm. Hennes formspråk er naturalistisk med innslag av lett forenkling. Hun var i 1950–51 Lynums assistent og vikarierte for ham på aftenskole i Trondheim.