Aa. begynte tidlig å tegne, men gikk først i fotograflære før hun kom inn på Harriet Backers malerskole, hvor hun mottok sine sterkeste og varigste impulser. Hennes bilder var gjennomgående preget av en ukomplisert naturalisme, med enkelte tilløp til en mer impresjonistisk malemåte. Studieoppholdet hos Léon Bonnat i Paris gav henne dessuten et fastere grep på billedkomposisjonen. Aa. ble først og fremst en habil portrettmaler, med evne til sikker karakteristikk uten at hun søkte noen dypere psykologisk tolkning av modellen. Hun malte også landskaper, bymotiver og interiører, men var ingen utpreget kolorist og nådde sine beste resultater som tegner og grafiker. Særlig som portretttegner og-raderer maktet hun å forene teknisk dyktighet med kunstnerisk følsomhet og innsikt. Foruten en rekke kulturhistoriske Trondheimsmotiver, tegnet hun treffende portretter av bl.a. malerne Harriet Backer (radering, OB), kulltegninger av Søren Onsager, Henrik Sørensen, Henrik Lund, Einar Sandberg, og malte forfatteren Oskar Braaten, trønderen Lars Lunnan (1909, TKG) og byhistorikeren Henrik Mathiesen, samt portretter av sin far, Nils Aasen og pianisten Sandberg. I forbindelse med minneutstillingen i Trondhjems Kunstforening i 1943 opprettet familien et legat, Astri Aasens gave, for årlig utdeling til unge malere og tegnere.